Pride

Jeg er så heldig at jeg etter litt venting også endelig fikk mitt Pridebånd fra Amnesty i posten, hvor jeg for kun kr. 200 kunne både være med å støtte det jeg mener er ufattelig viktig arbeid, samtidig som jeg får gå rundt med et bånd som forhåpentligvis kan få noen til å føle seg litt mindre alene eller litt mer sett. Jeg får også mulighet selvfølgelig til å vise verden hva jeg står for; hvilke forventninger jeg setter.

Noe annet dette båndet gjør er å starte en samtale rundt dette med Pride med mennesker temaet ikke nødvendigvis ellers ville kommet opp med. Noe som er utrolig viktig, samtidig som det ofte er ganske skummelt. I dag kom det opp med noen jeg har ganske mye med å gjøre, men på et mer profesjonelt nivå – altså absolutt ikke en person det kanskje hadde vært mest naturlig å ha en slik samtale med. Men han så i hvert fall båndet, og som de fleste andre spurte om jeg hadde vært på en festival, hvorpå jeg forklarer at båndet er fra Amnesty for å støtte det arbeidet de gjør på området. Generelt var tilbakemeldingen her kjempe bra. Han uttrykte generell skuffelse ovenfor at en slik måned fremdeles er nødvendig i 2021, samtidig som han absolutt annerkjente at han ikke var i tvil om at det dessverre er det. Men så kom den unødvendige kommentaren – først etter å ha uttrykt at alle fortjener å være og elske den man ønsker. Den hvor “det spiller ingen rolle for meg så lenge den ikke..” kommentaren. I dette tilfellet handlet det om veldig feminint presenterende og oppmerksomhetssøkende homofile.

Selv om jeg er veldig klar over at tanken bak kun er den at man ikke forstår behovet, samtidig som det er vanlig å mislike å bli konfrontert med det man ikke forstår. Så er allikevel det som blir sagt at du kan få være den du vil så lenge det ikke synes – så lenge du ikke tar opp for mye plass. Noe som blir ganske motstridende påstander, fordi man kan ikke være den man er uten at det skal kunne synes. Et eksempel han tok opp var at det hadde kommet inn en praktikant fra lærerstudiet i en 6. klasse som hadde presentert seg med sitt navn, og at han var homo. Noe han mente definitivt var veldig unødvendig – og det spesielt foran en gjeng 6. klassinger. Noe av begrunnelsen var at vi tross alt ikke presenterte oss med at vi var hetero. Men hvorfor skulle vi gjort det når alle allerede bare går ut i fra at vi er det? Om du er en generelt cispresenterende person går de fleste bare ut i fra at du tiltrekkes av det motsatte kjønn. Så fort du presenterer deg på den måten som denne personen gjorde, så gjør du situasjonen enklere for alle. Det blir ingen rykter om “den er homo eller ikke”, ingen føler ubehaget i forhold til å skulle ha spurt (som alltid dukker opp, fordi folk er nysgjerrige), og en person i den klassen kunne ha følt seg litt mindre alene, litt mer representert og litt mindre redd for fremtiden.

Dette var også det jeg svarte; mest fordi jeg visste dette var en oppegående og generelt vedlig hyggelig person. Noe han også heldigvis beviste da han svarte at nei slik hadde han ikke sett på det før, med litt stolthet selvfølgelig over å ha sett muligheten for at hans syn på saken ikke nødvendigvis var hele bildet.

Jeg går med dette Amnesty båndet fordi jeg vet at synlighet er utrolig viktig. Det å se folk som er forskjellige. Se folk som skiller seg ut og som tørr å ta plass! At det er lov å ta fokus selv om man ikke er helt A4, eller kanskje ikke en firkant i det hele tatt. Representasjon er alt! Og det er fremdeles utrolig viktig, noe du blant annet også kan lese mer om på Amnesty.no sine nettsider. Tanken på at så mange sitter alene og tror de fortjener å dø for at de elsker den de gjør, eller på den måten de gjør; eller de 69 landene som har kriminalisert dette ved alt fra flere år i fengsel til dødsstraff (som ikke inkluderer de land hvor det er ulovlig å snakke positivt om LHBT+ generelt, og spesielt til barn) – gjør meg dårlig. Fordi om den kjærligheten du føler er romantisk og/eller seksuell, eller ingen av delene, og hvilke kjønn denne kjærligheten er rettet mot, har absolutt ingenting med din verdi som menneske å gjøre.