20 dager uten Instragram, Facebook eller Snapchat på mobilen, og jeg er hvert fall overbevist om behovet og effekten. Her hadde jeg også definitivt bestemt meg for at det blir mer enn bare tre uker uten – så det var null sosiale medier på 17. mai som den originale planen var. Dere får disse oppdateringene ganske mye senere enn når de virkelig skjer – mest fordi hode mitt har trengt å lande ganske bra først.
20 dager inn var riktignok da det begynte å ikke lenger føles euforisk og gøy lenger. Dette var øyeblikket det begynte å bli mer klart for meg hvorfor det hadde blitt så ille – nettopp fordi dette var øyeblikket alle de tankene jeg hadde ønsket å gjøre stille, som jeg hadde ønsket og trengt å overse for å komme meg gjennom dag til dag livet med mye stress og å alt for mye nye utfordringer, trang seg frem igjen. De tankene som gjør det litt vanskeligere å holde seg positiv, som gjør det litt vanskeligere å få sove og fokusere på alt annet. Minnene jeg sliter med å finne ut om gjør meg mest sint, kvalm eller lei meg.
Hodet mitt er et sted fylt av konstant chatter – jeg er av de som er heldig nok til å både ha bilder og fullverdige ord og setninger i hode. Jeg kan se for meg fulle landskaper, treningsøvelser, minner, ommøbleringer og syprosjekter i eget hode, men jeg har også fulle samtaler som ikke går bare i «tanker», men som kan gå på ulike språk (vi snakker i hovedsak kun norsk og engelsk altså, kun språk jeg kan). Og selv om dette ikke nødvendigvis hadde stoppet opp når livet var mer scrolling og input enn egne tanker, så fungerte det på en annen måte. Etter de 10 første dagene kjente jeg på økt utfoldelse igjen, men etter 20 mistet jeg kontrollen.
Nå høres dette mer negativt ut enn det nødvendigvis er – ja, mange av minnene og tankene handler om mye av de verste tingene jeg har vært gjennom, men det handlet ikke om overveldelse eller håpløshet som det ofte har vært tidligere. Jeg tok meg tid til å begynne i det små og bearbeide litt mer av det, jeg fikk det ned på papiret, og jeg vurderte hva jeg ønsket å gjøre med det, eller få ut av det. Jeg lot det stå på! Og visste det ikke var verden min lenger – hvert fall ikke akkurat nå. Og jeg fikk minnet meg om hvorfor jeg har tatt noen av de valgene jeg har gjort. Etter 20 dager var det ikke euforisk lenger, men tankene jeg hadde jobbet så hardt for å presse ned til en tid jeg kunne ha overskudd og tid til å håndtere det, tok heller ikke lenger livet av meg som de så lenge hadde prøvd.
Velger ikke å håpe en gang at jeg nå er helt friskmeldt på den fronten heller – har vært gjennom det noen ganger, nok til å vite at det bare vil ligge der. Og skal heller ikke påstå at jeg nå allerede har funnet en indre ro jeg ikke trodde var mulig, for det vil være en direkte løyn! Men jeg kjenner på et lite håp igjen – et håp om at det ikke skal få knekke meg, at jeg kan få igjen energien og viljen til å dele og delta i eget liv på egne premisser igjen. It freaking hurts! Men om jeg greier å ta meg tid til å sitte i ukomfortabelheten – så kjennes det ut som at det kan bli overkommelig, om ikke enkelt, å bare være meg.
Så oppsummert – jeg har ikke savnet scrollingen på noen som helst måte. Jeg har derimot savnet selvmedisineringen og bedøvelsen det har funket som på symptomer og tanker det er mer enn ukomfortabelt – egentlig bare vondt, sånn direkte – å sitte med. Men jeg har også kommet til et punkt hvor det ikke føles helt uoverkommelig; så kanskje dette kan gå greit? Kanskje vi bare holder på i 6 måneder? Vi får se.
Q: Har du selv testet en sosiale medier detox? Hvordan har det gått, eller hvordan ønsker du å legge det opp? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet under!
Reglene har vært enkle – null sosiale medier med negative scrolle muligheter for meg på telefonen. Facebook, Instagram og Snapchat slettet – TikTok sluttet jeg å bruke for halvannet år siden, så der var jeg good heldigvis. Der ligger det nå for mange varsler til at jeg evner å starte igjen, så det er forsåvidt greit. Men status etter 10 dager var som følgende:
Jeg er bare kommet til dag 10 helt uten det som ofte er de typiske sosiale medier appene på telefonen. Men allerede kan jeg si jeg ærlig kjenner den positive effekten det har på meg. Ikke for å prøve å påstå at det ikke også har kommet med sine utfordringer!! Men jeg kjenner allerede at jeg gjør alt med bare litt mer intensjon. Jeg mister ikke tid på samme måte, og den mest uventede, men muligens største effekten er hvor mye raskere jeg allerede kjenner jeg evner å ta avgjørelser. Det er som at i å fjerne mitt største prokrastineringsverktøy, så gidder jeg ikke en gang å prøve å finne unnskyldninger for å utsette en beslutning som ikke krever mer gjennomtenking eller ettertanke. Jeg plukker bare opp en bok og setter meg og leser den (av de jeg allerede har begynt på i tillegg), jeg velger bare et show å se en episode av mens jeg spiser middag, uten at middagen rekker å bli kald først. Jeg kommer på noe å gjøre, også starter jeg det bare.
Når jeg skriver det ned kjennes det så simpelt ut, at jeg nesten blir litt kvalm av å ha kjent stor nok forskjell først allerede etter under en uke at jeg tenkte så mye over det. Men når jeg sier det på den måten i tillegg, så ser jeg også at all scrollingen nok har bidratt til å holde depresjonen mer trykt ned over hode mitt enn fryktet, og fôret den enda mer enn jeg kunne ha sett for meg. Ikke for å si at den ikke fremdeles er der – da burde det ha vært enklere å også få tatt den dusjen, og alle disse andre tingene som kun handler om å ta vare på seg selv. Men til tross for at mengden scrolling økte med de depressive episodene med mye fremtidsangst etter noen svært harde mentale smeller den siste tiden. Skapte det uten tvil en sterk negativ sirkel som gjorde det vanskeligere å komme seg ut av det i tillegg. Uansett hvor underbevisst klar jeg var over det, og hvor enkelt det kan føles å ha tatt den avgjørelsen om å ta en full stopp pause akkurat nå, så var det overhode ikke det. Spesielt ikke med tanke på hvor lenge jeg har følt på behovet, og hvordan begeret nå til slutt rant over da jeg ikke kunne huske hva det var jeg selv egentlig har å si og dele med verden.
Jeg skal passe på å ikke bli for high and mighty her riktignok da jeg har lest at de samme typene ekstase og «winning at life» følelsene de første par ukene også er svært vanlige i avvenning av andre typer avhengighet, før de krasjlander og alt føles vanskeligere igjen. Og jeg kan også håpe så mye jeg vil at det ikke er fullt så sammenlignbart, men jeg tørr på ingen måte å påstå heller at det er helt usannsynlig. Med tanke på hvor mye jeg fremdeles strekker meg etter telefonen uten å tenke over det før jeg sitter der og bare «ja, hva nå?» når jeg ikke har noe å gå inn på, så er det ingen tvil om at det er snakk om avhengighet.
Planen var foreløpig å laste de ned igjen rundt 17. mai etter ca. 3 uker uten, men jeg kjenner akkurat nå at det absolutt ikke frister. Ikke fordi jeg ikke savner å både bli inspirert av andre, og mest av alt dele mer løpende fra eget liv!! Men fordi jeg absolutt ikke føler meg nesten sikker på at jeg ikke vil havne rett tilbake i de svært negative vanene mine rundt disse appene. Kanskje jeg forsvinner et halvt år i stede, og ser hva jeg kan utrette uten de? Kanskje jeg aldri laster de ned igjen, og kun belager meg på å dele via tilgang på PCen? Litt for tidlig å si akkurat nå enda, men jeg har i hvert fall blitt helt sikker på at jeg aldri ønsker å gå tilbake til å bruke de på samme måte som jeg gjorde spesielt den siste tiden før jeg valgte å fjerne de helt.
De som kjenner meg er nok ikke veldig uenige når jeg sier at jeg stort sett alltid har ment og tenkt ganske mye om det absolutt meste. Ikke har det vært tilstrekkelig å holde det bare for meg selv heller, det har vært lange skolestiler, eks antall Piczo hjemmesider (for de av dere som husker de), blogger, YouTube og alle andre sosiale medier basert på mer short form innhold, i tillegg til lange fysiske samtaler. Den ene tingen som alltid har vært sikkert er at jeg har mye å si, og at jeg har hatt alle planer om å finne måter å si det på.
Ikke alltid vært super populært – litt avhengig av tema og forum – men dette er uansett en side ved meg jeg har og fortsetter å sette veldig pris på ved meg selv. Jeg liker at jeg har noe å si, at jeg mener noe og tørr og evner å si det høyt. At jeg også er villig til å møte kritikk og høre hva andre tenker og mener i de samme temaene, og ha mulighet til å lære og videreutvikle meg – også når vi ender med å fremdeles være svært uenige på noen spesifikke punkter også når samtalen er over.
Da jeg for et par uker siden satt meg ned en fredagkveld med skriveblokka i sofaen, i den formening å si noe, og ikke greide å skrive noe annet enn at jeg vet ikke om jeg har noe å si, så falt alt litt sammen for meg. Hva var det som hadde skjedd? Jeg prøvde å komme på sist jeg gjennomført greide å fullføre en hel tanke og mening om noe gjennomtenkt, og kom ikke på noe. Jeg var så overveldet, og full av inntrykk at jeg ikke greide å se hvor jeg skulle starte å nøste opp igjen i et hode fullt av scrolling og prokrastinering. Jeg visste fremdeles jeg mente mye; at jeg var og er sint på verden, at jeg var frustrert over situasjonen både jeg og verden totalt står i. Når jeg allikevel skulle prøve å formulere meg for å få dette ut av hode så sa alt sammen bare stopp!!
Den aha-opplevelsen hadde meg hulkende. For hvordan hadde jeg ikke en gang fått med meg at jeg hadde mistet kapasiteten til å gjøre noe av det viktigste for meg – ikke bare dele, men det å dele på en meningsfylt måte. På måter som kunne ha betydning for noen, og ikke bare det relatable øyeblikket når sokken setter seg fast rundt døra på vaskemaskinen, eller når cola boksene du glemte i fryseren har eksplodert. De innleggene i stedet som bidrar til å også skape nye tanker, ideer og motivasjon hos andre mennesker. De som er til ettertanke, eller som gir virkelige innblikk i mitt eller andres liv. Der hvor jeg har følt, opplevd eller lært noe som forhåpentligvis også kan ha innvirkning på andre!
Alt dette fikk meg til å stille enda litt mer spørsmål til hvordan mine vaner og rutiner tilknyttet sosiale medier egentlig kunne ha påvirket meg. Jeg hadde allerede begynt å kjenne på at balansen mellom innhold jeg inntok, og egen output hadde fått feil vekt fordeling, men ikke helt tatt innover meg hvor vesentlig den var. For jeg delte jo fremdeles stories hele tiden både på Snapchat og på Instagram, god morgen bildene fra heisen, maten eller den blå himmelen. Men det var kun deling av de tingene som bare lager en summelyd i hverdagen til oss alle. Jeg har filmet en god del innhold, men fordi alle timene utenfor jobb gikk til løpende vedlikehold av meg og livet, eller scrolling – så fant jeg aldri tid til å redigere de og poste noe. Og jeg prokrastinerte på Instagram – eller til og med scrollefunksjonen på Snapchat som ikke er basert på noen foretrukket algoritme for å si det slik – til det ikke lenger var noen vits å sette seg ned for å skrive noe her heller. Plutselig satt jeg der og hadde bare fått litt veldig nok.
Fra før av hadde jeg allerede gjort så Instagram og Facebook ikke syntes på hjemskjermen og måtte søkes opp for å gås inn på, og verken disse eller Snapchat hadde noen varslinger på før jeg først hadde valgt å gå inn på appen. Det ble tydelig at for meg holdt ikke det lenger, og det så hadde hjulpet en dag eller to. Og på en dagtur for å besøke noen venner på ei hytte for helga tok jeg opp tanken at jeg tror jeg nesten bare må slette disse appene for en periode – ta en skikkelig detox. Spørsmålet var når hadde jeg eventuelt tenkt til å starte? Dette var da allerede bare lørdag, dagen etter. Jeg sa jeg vurderte å starte allerede dagen etter.
Søndag hadde jeg og Anniken en liten kvartals workshop for årets mål og planer som vi så gjerne har, hvor jeg igjen tok opp tanken og vi snakket litt mer om hvorfor og så på skjermtiden på telefonen som ga enda mer innblikk i hvor ille det faktisk hadde blitt. Og vi ble enige om at det var ingen tvil – skulle jeg greie å fortsette å jobbe målrettet og effektivt mot de mål og planer jeg har for både fremtiden og det nærmeste året, så måtte det drastiske tiltak som dette til. Og samme kveld delte jeg en story som sa jeg ble borte i hvert fall tre uker, og skulle de nå meg så var det vanlig telefon og meldinger, Messenger eller Whatsapp som gjaldt, før Snapchat, Instagram og Facebook alle tre ble slettet fra telefonen (TikTok har jeg allerede vært av i to år heldigvis).
Så er det bare å se hvordan dette går, og om hypotesen min om at det er all scrollingen og deling uten mening som har stjålet kapasiteten og evnen min til å dele litt mer gjennomtenkt og av betydning. Muligens et lite hint bare i dette innlegget? Oppdateringer kommer hvert fall, så her er det bare å følge med. Det kan gjøres ved å følge facebook siden min HER, eller ved å abonnere på nyhetsbrev for bloggen nederst på siden HER og få mail hver gang jeg poster et nytt innlegg.
Har du vurdert en SOME detox enda? Eller kanskje du allerede har tatt steget? Hører gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet under!
The last Monday of 2025, and the first of week 1 in 2026, I got the message that my landlady had other plans for my apartment and that I had to find other accommodations. Setting me up for a move in the middle of busy season as an auditor that I had no interest in! Luckily I could also be freed from the three month agreement earlier if I found somewhere else quickly – so that was the agenda. Come with me as I go through the ups and downs of trying to handle this emotionally, while also keeping up with normal life and trying to figure out a chaotic start to the new year! ♥️✨
Directing you to some of the people who have explained it best. Here you’ll find books both on the statistics on the lives of and situations women and girls find themselves in, as well as books on how to make the best of it and find your power!
Go through the year that has ended with me, and get an example of how you can do the same and why it can make a difference in how you plan and makes goals for the year to come.
You want to share anything about your 2025? Do you plan to do this more in detail, or have you maybe already done so?
I denne ukens video tar jeg dere med på prep og gjennomføring av Holmenkollstafetten 2025 hvor jeg løper sammen med “drikkelaget” – aka laget som stiller for å være med på banketten etterpå – til BDO Romeriket, da Innlandet ikke greide å stille lag i år. Det var en fullspekket dag, med utrolig mye folk og helt fantastisk vær! Videoen er i hovedsak på engelsk!
I denne ukens video tar jeg deg med på en rolig langhelg hjemme. Her gjør jeg alle de små tingene som bidrar til at livet går litt enklere resten av tiden, og som gjør at jeg føler meg litt bedre bedre generelt. Det blir selvpleie, husarbeid, joggetur og shopping.
Om du ønsker å sikre deg å få med deg neste video er det bare å abonnere på nyhetsbrev fra denne bloggen for å få mail hver gang et nytt innlegg deles, eller bli subscriber på Youtube. Du finner meg også på de fleste sosiale medier under “kinelovise” !
Q: Hva skal til for at du føler deg litt bedre i hverdagen?
This week I am back to give you another round of book recommendations, this time a selection of non fiction books I read in 2023 that I think would be worth your time. I have chosen to present them by my own categories below, and not by which I think is better nor in what order I read them. The categories below will be (1) generic, kind of feel good, personal development books, (2) more biographical, feminism-ish books, (3) helpful facts, and (4) impactful women power books. So there should be something for anyone, but not everything is always meant for everyone. But here are my recommended non-fiction books that I read in 2023.
First out are these three, which I feel like is the most generic out of the bunch – good options for just about anyone. 1. Make your bed, by William H. McRaven talks about, as it also says on the cover, the small things that can change your life, and maybe even the world. Admiral William H. McRaven, that is, shares his ten principles that he learned during his Navy seal training which has helped him overcome challenges, not only as a Navy seal, but also in life in general. With just over 100 pages, he gives you exactly what you need to get started and find a way to believe you can do it – that you can make it. It is such a nice and easy read, and perfect if you’re feeling a bit down or unmotivated in life. Would fit just about anyone, and a book you’d want on your bookshelf so you can read it again the next time you need a little pick me up. I gave this FOUR stars on Goodreads. 2. The law of success in sixteen lessons, by Napoleon Hill is a classic. One of the business books recommended by everyone for almost 100 years, and the one that started off Napoleon Hill’s self-help odyssey back in 1928. This book talks about 16 lessons you need to learn to have success, those being “The Master Mind”, “A Definite Chief Aim”, “Self-Confidence”, “The Habit of Saving”, “Initiative and Leadership”, “Imagination”, “Enthusiasm”, “Self-Control”, “Habit of Doing More than Paid For”, “Pleasing Personality”, “Accurate Thought”, “Concentration”, “Co-Operation”, “Failure”, “Tolerance”, and ” The Golden Rule”. Even though this book now is old (though it has been reviewed since its release), and I really do not agree with all of the lessons completely, I do really think there are important takeaways and food for thought that makes it worth the annoyance I felt at times. Prior to this I have also read another book by him, Think and Grow Rich, which I would also recommend. Definitely written in a time where women weren’t among the intended audience, but didn’t feel it was too difficult to look past that and focus on the point being delivered. Gave it FOUR stars on Goodreads. 3. 101 Essays that will Change the way You Think, by Brianna Wiest is I think one of today’s most talked about collections of essays designed to make you evaluate how to think and feel about almost everything. I listened to this on audiobook, but I do think I would have enjoyed it more if had read it as a physical book where it is easier to just stop and go back to really acknowledge the content better. But what I could gather and take in, did have an impact, and I would recommend it just based on that as well – but I do think the benefit will be better if read physically! Will get back to you on that when I get around to doing that though. Gave it FOUR stars on Goodreads.
Next up, there’s two more, like, biographical books, and one more interview based, but all three on being a woman in the world. 4. Girls will be girls, by Emer O’Toole, follows her story of trying to fit in and not, by dressing up, playing parts and daring to act differently, as she says on the cover. She shares many stories of how being a woman a lot of times is just a performance, to survive and live, and be viewed in a way you want. How the way you dress, talk, conform or change impacts how you’re treated, and why playing outside the rules is the way to go. Such an honest, nuanced and overall great book on the topic. Felt relatable both regarding my journey of becoming a feminist, and of being a woman and finding out what that means for me. Heartily recommend! Gave it FIVE stars on Goodreads. 5. The Only Woman in the Room, by Eileen Pollack, goes into her story of being a woman in science all the way from primary school to where she is now, and “why science is still a boys’ club”. Talking about how she was treated differently from a young age, because why would a girl want or need good grades in the hard sciences even though she was better than the others? But also on how women and men in the field have different needs, and how she sees everything in hindsight after talking with some of the people involved. A very good reed, and I gave it FOUR stars on Goodreads. 6. Secrets of six-figure Women, by Barbara Stanny, is based on talks and interviews with women earning above $100 000, and their “surprising strategies to up your earnings and change your life”. Although there were relevant takeaways in this book, I do feel it was very American focused and not that transferable to my life here in Norway. But there are definitely some good mindset shifts and ways of thinking I took from this that I feel can help. Worth a read, but not necessarily without also getting your information from other places as well. Gave this FIVE stars on Goodreads when I read it, being very hyped, but would probably downgrade to three and a half thinking back.
Thirdly, I have a collection of two very fact based books, and a third that feels fact based and is VERY helpful – loved ALL of these! 7. Why We Sleep, by Matthew Walker, is a book I would recommend everyone read and then recommend to everyone they know. I had to find both a marker and some tiny post-it notes, because it became obvious that this was a book I needed to reference after I was finished reading it. This talks about how sleep is one of the most important aspects of our life, and how detrimental it can be to not take it seriously, but also how much of a difference it can make in your life to do take it seriously. Written by an actual scientific expert, having done a lot of research on the topic for many years, who knows the topic well enough to be able to write it in a comprehendible way for those of us who hasn’t. A must read, and I gave this FIVE stars on Goodreads. 8. Divergent Mind, by Jenara Nerenberg, on how to “thrive in a world that wasn’t designed for you” as a neurodivergent person. This is a formidable study of neurodivergent women, those with ADHD, autism, synesthesia, high sensitivity, and sensory processing disorder, and how and why these traits so often have been, and still are, overlooked in women. As well as why we as a society would gain so much more if it wasn’t so. This was such a good book, and definitely one I would recommend to anyone wondering if this might relate to you or any woman you know. I gave it FIVE stars on Goodreads. 9. The Clutter Connection, by Cassandra Aarssen, on “how your personality type determines why you organize the way you do” was also a favorite of 2023, and I have started following her YouTube channel afterwards. She is also known as The clutterbug, and have made four types of organizers – and there’s also a test online where you can find out which one you are. This helped me a lot, both in bettering my own systems, but also in understanding others – especially how my systems differ from my parents. So if you too struggle a bit with making your systems work for you, definitely read this book! I gave this FIVE stars on Goodreads.
Finally I have the two non-fiction books I read in 2023 that probably made the biggest difference for me, the first on how to take back your power as a woman, and the second on why we still live in a world where we need to read the first book – kind of. 10. Unbound – A Woman’s Guide to Power, by Kasia Urbaniak, was such a refreshing read, my mind was just continuously blown throughout the entire read. I did read it on Audible first, but as soon as I was done I went straight to the internet to buy the physical book! This will be one of those “on repeat” books to ingrain all the lessons and continuously integrate the exercises to be the best version of myself for both me and everyone else. And a books I definitely would recommend to anyone finding it hard to stand up for yourself, what you believe in and what you deserve. I gave it FIVE stars on Goodreads. 11. The Authority Gap, by Mary Ann Sieghart, on “why women are still taken less seriously than men, and what we can do about it”, was another new love of my life. That book now has so many markings, tags, and generally lot of things I want to look at again and review at a later time. Her points I feel are so well presented, and just gave so much sense – I was definitely pissed a lot, but that is at the world, not the messenger of course. It asks you some hard questions on that even though you maybe believe in equality, and accept that women are as intelligent and competent as men, do you actually take women as seriously, do you read what they write or books written by them and so on. I absolutely gave this book a FIVE on Goodreads.
So, did you find anything to peak your interest? Let me know if you’ve either read any of these books, or plan on reading any of them based on my suggestion – I would love to hear your opinion. Maybe you also have a recommendation for me? Leave them in the comments below. See you again in a week!
Dipping my toe back into the YouTube game today to talk to you a bit about the fantasy books I read in 2023. Will also preface the fact that there should be no spoilers contained other than that I will be reading the blurb on the back of the first books in the series only – so you should be safe unless you like going in totally blind, which I think would probably not make you a part of the audience of such a video – hehe.
If you by chance is not of the fantasy book kind of people, I will also be sharing a blogpost soon on some of the non-fiction books I read in 2023 that I would recommend. To be sure not to miss that post, make sure to subscribe to my newsletter to get an e-mail as soon as it’s out or follow me on my socials @ kinelovisecom on Facebook or @kinelovise on IG. See you in a week!
Kine lovise Fredriksen 