Kine Lovise

WEEK 5 – mid-term

I can’t believe another week has managed to come and go since last time, I am positive that this is the fastest one thus far this year. No matter, it has been, and soon we’re on to yet another one.

This week has mostly consisted of work on the mid-term paper in Valuation where we were supposed to make a Valuation report on Twitter as if the time was April 2022, and Elon Musk had not yet bought the company. Definitely not an easy task, but we did eventually manage to hand in our paper Friday morning, luckily. Working on this mid-term exam this week has meant there has been no time left to do my actual work, or study for any of my other subjects – which means I have been in for a treat today, and will be for the coming weeks until our first exam period this semester.

There has been both early mornings and late nights to try and get this done. I did also manage to get to classes Monday and Tuesday, but Wednesday and Thursday had the stress levels on high, and the only work done was on the paper. Thursday we sat, me and the two amazing women I was fortunate enough to team up with, in differing group rooms at school from 10 in the morning (as I have a two hour travel way to get there) until 11 at night before I finished of the last bits of references on the train until 12 before I got to relax the last hour on my way home. But then of course, it was up again to review one last time at 8 the next morning which was fun. Then off to a routine call at the doctors’, before I just went home and slept for another five hours straight, still not feeling rested.

I do apologize though, as this week has me hard won not to be a little negative. When tired and stressed, my ability to stay positive (or at least realistic) does lag a little, but I am staying in there and leaning on the fact that it will all be worth the work. Yesterday I spent going around getting to some guilt, as I have not visited family since Christmas – although mom and dad did come to me to celebrate my birthday, and dad came and helped me with the light situation as previously mentioned. But Saturday, grandparents were also on the list, before I went to eat dinner with my parents and then drove back home.

And then we’re here. I have managed to work out both Wednesday night, and “early” Saturday, but as I really want to average at three workouts a week I’ll see if I manage to get down there to work chest and shoulders a little later. I do also have to get some studying done, and make and eat dinner – so time is a little scarce, but I should be able to get a quick one in at least – we’ll see, I have at least spent at least a good half hour shuffling snow today as well. Other than that I have gone through some e-mails, gotten some out again, and tried setting up a work plan for the coming week to be ready to just get going tomorrow morning as I find that help my productivity a lot. Now on to reading, and dinner. Have a nice evening, and a nice new week!

Week 4 – Time flies

This week has been a blur; so many things have happened, there are so many things I have done, and there are now so many things I have to do I just want to lay down and cry a little. That will only take up energy I can’t spare for such an activity at the moment though, so we’ll look into maybe setting off some time for that next weekend. *chuckle*

I started of the week by going into the office for a work day, even getting to guide one of our student interns for the day. Went home, and for the first time this year probably had a lot of energy and couldn’t sit down and ended up cleaning the hallway, bedroom, living room and kitchen including some rearranging of furniture after selling the Malm unit last week, vacuuming, mopping, dusting and general tidying. Even invited the neighbor over to keep me company for some of it, and wasn’t done until late. Tuesday was spent as a study at home day, which also included cleaning the last room left, namely the bathroom. I watched the lecture on stream, mainly because my dad was an actual hero and helped me make a set up for a ceiling lamp in the living room (which I have not had for my two years living in this apartment). I got the Philips Hue Infuse M Ceiling lamp with the white and color ambiance, and love it very much. Light can do so very much to a room, and with the dark winter months here in Norway it makes all the difference. The last couple of weeks I have also upgraded to Phillips Hue light bulbs wherever I could in the rest of the apartment as well, but both the hallway and the bathroom as (stupid) integrated lamps which would just be too much work to change. But back to the topic at hand.

I also went to the chiropractor on Tuesday (finally back to a three week frequency), and ended the day watching hockey at Heidi’s (neighbor). Wednesday I went in to school in Oslo for classes, where we got our final lesson regarding the mid-term paper we were handed on Friday (which is currently making me miserable, but hoping that will pass). Got back home, heated up lasagna, and continued studying until it was time to watch men’s handball. Thursday went much the same way, only finished of the evening my working out with a colleague. And Friday I was back at the office to get some more client work done, trying to forget about the mid-term paper a little until the evening when I got home and got started. Valuation is definitely not my strongest point as of this point in time, which is the subject of the paper where we’re supposed to write about Twitter, but that is supposed to be why I’m taking classes for it I guess?

Yesterday consisted of more work on the paper, as well as a work out focusing on back, and a game night with a couple of friends. I even walked there and back, which is about a half hour walk each way, through a forest with no lights in the middle of the night which was.. well… a little to interesting I guess. Luckily did not encounter any of the rather big animals (moose and deer included) making that forest their home, or any other lurking threats that I was made aware off at least. Today, which is Sunday, has been yet another day spent focusing on the valuation paper at hand with some pauses to finish watching The Empress on Netflix. As the clock now has passed 8 pm, it’s finally time to get into the Sunday night routine and get ready to start off the coming week on the best terms possible. Hoping you’ve had a little less stressful week, and are all set up for the week to come!

Q: How’s your week been?

Week 3 – Priorities

Hi! Hey. Hello. Well. As I mentioned the last time i wrote – which I know is close to half a year ago – I mentioned that I might start writing in English again. That is already what I do in my YouTube videos (which also does not happen a lot, I do film them, but never get around to actually editing them), and I find that as this is something I am doing for myself, and I feel like I do need to keep improving my English, I will try it out here on the blog again as well. Do not know if it will be a forever thing, but at least for the foreseeable future I will be doing it.

Back to other things being said in that last post, thinking I would get more time to be here now that I would cut back on work to start my master’s degree was probably the most delusional though I had in the entirety of 2022. Fall and start of Winter 2022 was nothing but chaotic and stressful, and I didn’t get half of what I wanted to have done, done. There has been no energy left to do anything! But I am now trying to turn my mentality around, and make these next few months more to my liking. At this time this looks like sticking to my actual priorities, and not trying to make time for things that does not actually give me energy, happiness or income. And also going away from the “I don’t have time” answers, to the “I will not be prioritizing that” thinking. Right at this moment I do really know what I want to accomplish, and I do also know there is some things I do not for me, but because I feel like it is expected of me – and at this time of my life I feel I need to prioritize my own expectations over everyone else’s.

Regarding this little place on the Internet, my plan right now is that I will be using this to summarize my week and make a plan for the coming one. And not try and make all these YouTube videos; although I love watching others (and my own back), I am only putting myself down for now being able to sit down and edit them. I love filming them, but the editing part takes so much time which I at this point in time am not willing to give it. Blogging on the other hand does is another story. So I will probably keep filming something from time to time, and then hopefully one day I will be able to make a compilation or something. But yes, that’s kind of my life update atm. I do foretell that these posts will have a tendency to be on the longer side, which also is how I like it.

And just to finish of this post, I’ll do a shorter recap of the last week to start these off. I have classes in Oslo three days a week for the first couple of weeks this semester, Monday was a work day – my first full day including overtime in a couple of months, which had be feeling so productive. Continued with Tuesday being a study day at the office because I “had” to take new pictures for work (wanted one where I looked kind of happy to be there). I watched the lesson on stream, and read for a couple of hours before I went to Outland and picked up a total of 10 books at their January sale!!! Happy gal. Wednesday was my first day in Oslo this week for four hours of classes in Valuation and Fair Value Accounting, went home and made dinner before I got down to our training room at work and got this week’s first work out in. I did manage to get up an hours earlier that I normally need to on Thursday, as I am fairly tired of trying to find a parking space at 8 at the train station and just left an hour earlier to sit and study at BI until classes begun – I also stayed for a couple of hours after to study even more as I find that can be easier in that environment, than after I get home as I have an two hour commute each way and find that studying on the train is not for me. Friday became a work from home kind of day, I could not for the life of me find the energy to get the day started and ended up working late to make up for it – and then went and got my second work out in for the week. Saturday was a nothing day, I just sat and read my fantasy books the entire day! And then we’re here, Sunday. After I post this I will be continuing drinking my ice latte and studying for a couple of hours until I go down and get this weeks last work out in. Then I will get back here and hopefully clean this apartment, and maybe even fix my nails – but doing things in the order of prioritization is well thought out as both time and energy may run out before I get to the end. Here’s to hoping next week will bring more energy at least, as more time maybe be unrealistic? Hehe. Well, bye for now.

Q: What’s your biggest priority for the coming week?

Litt forandringer i hverdagen

Hei som tiden går. Jeg har nå hatt hele fem uker ferie, og det føles ikke ut som jeg har hatt fri i det hele tatt. Med bare rundt 5 netter hjemme i egen seng siden ferien begynte er jeg nesten mer sliten nå enn da den begynte, og før jeg minner meg selv på hvor absolutt fantastiske disse ukene faktisk har vært og alle menneskene jeg har møtt og delt tid med i perioden, holder jeg på å angre på valget om å ikke være mer hjemme for å ikke gjøre noe som helst. Men ingenting å dvele over nå, for på mandag er det ikke bare tilbake i full sving – neste uke bærer også med seg offisiell start på nye studier.

De siste dagene har jeg nemlig vært i Oslo for orienteringsdager hos BI i forbindelse med at jeg nå skal begynne på en Master (MSc) i Regnskap og Revisjon. Her har jeg møtt flere jeg skal studere sammen med de neste par årene, fått introduksjoner til skolen, dens ulike ledere, mitt studie spesifikt og hva jeg kan forvente. I tillegg til et par workshops knyttet til verdsatte egenskaper i dagens arbeidsliv og verdien av å knytte bånd med ulike typer mennesker – og hvilke likheter vi alltid vil kunne finne oppi alle ulikhetene. Jeg har også merkverdignok greid å bruke mer penger på bøker bare de siste tre dagene, enn jeg tror jeg har gjort hele resten av 2022.

Noe annet gikk også opp for meg bare noen dager før jeg pakket sakene mine og dro innover. Jeg valgte nemlig å se på denne uken som en liten byferie, og meg bryet meg å bestille meg hotellrom på Thon Hotell Storo for oppholdet fra mandag til i dag (torsdag). Det å bo på hotell i seg selv er ikke noe nytt for meg. Det som gikk opp for meg var at jeg for første gang skulle bo på hotell i Norge for egne penger. London er det eneste andre stede jeg har selv kjøpt hotell to ganger, og da snakker vi de billigste og mest elendige greiene du får tak i, og anses ikke å være i nærheten av sammenlignbart. Mange vil sikkert ikke tenke på dette som svært substansielt, men personlig er dette et svært stolt øyeblikk!

Over til noe annet igjen, så er planen og om ikke alt for lenge komme innom her med en kort recap av hva jeg ellers har drevet på med i ferien siden jeg nesten ikke har vært hjemme. For de av dere som følger med i andre sosiale medier så er det en del som er delt der – men greit med en oppsummering her allikevel føler jeg, ikke minst for min egen del i fremtiden. Det er første slike ferieturen jeg har vært på på forholdsvis mange år hvor jeg ikke har laget reise vlog, men så har jeg også hatt med meg et faktiskt menneske i steden for et kamera som reisefølge. Times are changing! Haha.

For nå var det egentlig det jeg hadde å dele. Håpet er at dagene mine de neste årene blir mer varierte og spennende, slik at jeg kan komme litt mer tilbake til dette også – det har bare vært både lite å skrive om og lite energi til å skrive etter start i fulltid+ arbeidslivet. Men så glad som jeg egentlig er i å dele, satser jeg på å greie å sette av litt mer tid igjen. Time will tell. Er også litt usikker på språkvalget videre da jeg definitivt trenger mer trening i å ikke bare snakke og lese engelsk, men også skrive det og dette er av de beste muligheten for slikt. Mer informasjon kommer når jeg greier å ta en avgjørelse. Håper dere hvert fall har hatt en fin sommer?

Q: Har dere funnet på noe spennende i sommer? Let me know.

Over all forventning

God dag! Eller, jeg håper i hvert fall du har en god dag. Her er den faktisk ganske grei. Det er litt mye om dagen, slik at jeg er forholdsvis sliten. I tillegg til at jeg nå har rukket å begynne å grue meg ganske mye til deltagelse i Holmenkollstafetten som er i helga, den greide jeg nemlig å melde meg på tilbake i februar med laget BDO Innlandet meldte på. Tanken var jo selvfølgelig da at jeg jo ville ha god tid til oppkjøring, men som du sikkert gjetter så gikk det ikke helt etter planen. Jeg endte jo bare en uke eller noe senere opp med å starte mars med influensa, før jeg rakk å trene en uke igjen før jeg avsluttet mars med å til slutt også få denne kjente pandemien. Allikevel skulle jeg da ha igjen ca. en måned med oppkjøring, men da jeg tror kroppen min egentlig virkelig ikke ville være med på dette bestemte den seg for at ryggen min ikke var fornøyd med all stillesittingen i forbindelse med sykdom, så da ble det igjen utsatt. Så da dette til slutt endelig roet seg ned alt sammen for litt over en uke siden, var det plutselig bare 10 dager igjen.

Men alt sammen til tross, ser det allikevel til å kunne gå over all forventing. På grunn av skade i nakken og ryggen så sluttet jeg å løpe eller jogge i nesten sin helhet da jeg var 14 år, og har etter at jeg igjen fikk grønt lys kun gjennomført et lite utvalg intervaller på mølle. Og så vidt jeg vet er det meste jeg tidligere har jogget eller løpt sammenhengende vært på absolutt maks 3 min. Dette gjorde at til tross for at jeg har endt med en etappe på “kun” 720 meter, så føltes dette svært overveldende med så dårlig oppkjøring. Med beskjed om at det eneste kravet de hadde her var at jeg skulle gjøre mitt ytterste for å komme meg til neste veksling, startet jeg opp. Tirsdag forrige uke hovnet halsen opp, jeg brøyt meg og sjanglet av gårde etter intervaller på 100m gå og jogg om hverandre på sum 8 minutter, på lørdag jogget jeg for første gang hele etappen sammenhengende på 6 min og 20 sek. Og i går jogget jeg igjen hele sammenhengende, men nede på 5 min og 40 sek!!

Hode og kroppen funker på spesielle vis, og jeg er merkverdig stolt over egen innsats. Ikke bare at jeg nå faktisk greier å jogge i en viss tid sammenhengende. Men fordi jeg greide å sette meg ned å fortelle meg selv at det er helt greit å bare komme i mål, og alt du gjør herfra vil bare kunne gjøre situasjonen bedre. Jeg bestemte meg for at om jeg bare greide å bygge opp stamina til å svært rolig jogge hele etappen sammenhengende så skulle jeg gråte av glede. Og da det skjedde allerede på lørdag, så gjorde jeg nettopp det – viktig å holde løftene du gir deg selv også. Treningen fortsetter de neste dagene før løpet til slutt er på lørdag, og deretter skal jeg fortsette å sette opp løpemål å jobbe mot – neste blir en km sammenhengende. Kanskje jeg blir en jogger jeg og, ikke bare styrke?

Hva med deg? Noe ønske om å bli en jogger, eller kanskje du allerede er det? Og ikke minst, skal du delta eller se på Holmenkollstafetten på lørdag?

Get out there

Hei og godt nytt år alle sammen! Håper dere har hatt en grei start på året, disse første par ukene har i hvert fall bare fløyet forbi her uten at jeg helt har fått det med meg – men kanskje fordi det føles så likt akkurat de samme ukene i fjor?

Jeg har riktignok rukket å bli 27 år siden sist, bare en uke siden faktisk. Og for første gang i mitt liv hadde jeg ikke invitert til noen form for feiring, og for første gang siden jeg lovlig kunne drikke alkohol inntok jeg ikke en eneste dråpe av dette i noen form for feiring – og det føltes egentlig veldig greit. Jeg reiste riktignok på besøk til en av de absolutt beste personene jeg kjenner, hvor jeg fikk servert pannekaker til frokost og det eneste vi egentlig gjorde i løpet av hele helga var å ha seriemaraton hvor jeg presenterte henne for The Handmaids Tale! Jeg tror nok kanskje fjorårets “feiring” tok litt knekken på meg, og da lite egentlig har forandret seg siden den gang – utover å ha fått et supert, mer lokalt nettverk – føltes det ikke ut å være verdt det å sette opp noen forventninger til noe. Beste avgjørelsen jeg har tatt så langt i år.

Det er så mye jeg egentlig skulle ha fått skrevet ned her, om ikke for at noen skal se det, så litt bare for min egen del. Hovedgrunnen til å ha brukt så mye tid i min oppvekst på å skrive blogg er jo mest for å få stablet hode litt bedre – det å skrive ting ned har alltid virket litt terapautisk for meg, men jeg slitt veldig med motivasjonen for å skrive noe ned om ingen skulle se det, som jeg vet ikke nødvendigvis gir mening, og derfor har blogg vært et supert alternativ. Nå vet jeg ikke om noen faktisk leser blogger lenger, jeg gjør jo i hovedsak ikke det, men jeg kan jo skrive og legge det ut her allikevel så når det sikkert de som skulle trenge eller ønske det på et eller annet vis.

Men for å prøve å ikke gjøre dette innlegget alt for langt tenkte jeg nå egentlig bare å avslutte med å dele Dreamboardet jeg har laget for 2022. Hovedmålet mitt er å “GET OUT THERE”, og da er vel dette også en måte å gjøre det på? Mye planer for året som kommer, mange ønsker om å bli flinkere til å gjøre ting med mening og ikke kaste bort like mye tid, penger og energi som jeg kanskje har hatt en tendens til så langt i denne pandemitiden hvor man skulle prøve å finne ut hvem man var på nytt. Intensjonalitet er kanskje også et godt ord for hva jeg ønsker det kommende året skal inneholde. Hva er din plan, tanke eller mål for det kommende året?

Books I’ve read in 2021 – Part 2

Hei, og velkommen tilbake til en ny bok oppdatering i videoformat. Denne gangen med de bøkene jeg leste i løpet av februar og mars. Om du skulle ha noen spørsmål, anbefalinger, eller bare ønsker å snakke bøker er det bare å ta kontakt eller legge igjen en kommentar så kommer jeg tilbake til deg. Ha en fortsatt fin dag!

Hva jeg leste i Januar 2021

Okei greit, denne videoen skulle vært postet for flere måneder siden. Den ble til og med filmet for flere måneder siden! Men de siste månedende har vært hektiske med jobb, og det å sette seg ned for å redigere dette etter å ha sittet hele resten av dagen foran en skjerm og arbeidet har bare ikke fristet. Men nå er det endelig sommerferie, og jeg siden bøker ikke går ut på dato så tenkte jeg dette kanskje kunne være relevant for noen av dere allikevel? Om du vil se den, så er den i hvert fall her. Si bare ifra om det skulle være noe du lurer på, eller om du ønsker å prate om noen av de med meg! Stort sett åpen for en samtale om bøker!!

Ha en fin dag videre!

Pride

Jeg er så heldig at jeg etter litt venting også endelig fikk mitt Pridebånd fra Amnesty i posten, hvor jeg for kun kr. 200 kunne både være med å støtte det jeg mener er ufattelig viktig arbeid, samtidig som jeg får gå rundt med et bånd som forhåpentligvis kan få noen til å føle seg litt mindre alene eller litt mer sett. Jeg får også mulighet selvfølgelig til å vise verden hva jeg står for; hvilke forventninger jeg setter.

Noe annet dette båndet gjør er å starte en samtale rundt dette med Pride med mennesker temaet ikke nødvendigvis ellers ville kommet opp med. Noe som er utrolig viktig, samtidig som det ofte er ganske skummelt. I dag kom det opp med noen jeg har ganske mye med å gjøre, men på et mer profesjonelt nivå – altså absolutt ikke en person det kanskje hadde vært mest naturlig å ha en slik samtale med. Men han så i hvert fall båndet, og som de fleste andre spurte om jeg hadde vært på en festival, hvorpå jeg forklarer at båndet er fra Amnesty for å støtte det arbeidet de gjør på området. Generelt var tilbakemeldingen her kjempe bra. Han uttrykte generell skuffelse ovenfor at en slik måned fremdeles er nødvendig i 2021, samtidig som han absolutt annerkjente at han ikke var i tvil om at det dessverre er det. Men så kom den unødvendige kommentaren – først etter å ha uttrykt at alle fortjener å være og elske den man ønsker. Den hvor “det spiller ingen rolle for meg så lenge den ikke..” kommentaren. I dette tilfellet handlet det om veldig feminint presenterende og oppmerksomhetssøkende homofile.

Selv om jeg er veldig klar over at tanken bak kun er den at man ikke forstår behovet, samtidig som det er vanlig å mislike å bli konfrontert med det man ikke forstår. Så er allikevel det som blir sagt at du kan få være den du vil så lenge det ikke synes – så lenge du ikke tar opp for mye plass. Noe som blir ganske motstridende påstander, fordi man kan ikke være den man er uten at det skal kunne synes. Et eksempel han tok opp var at det hadde kommet inn en praktikant fra lærerstudiet i en 6. klasse som hadde presentert seg med sitt navn, og at han var homo. Noe han mente definitivt var veldig unødvendig – og det spesielt foran en gjeng 6. klassinger. Noe av begrunnelsen var at vi tross alt ikke presenterte oss med at vi var hetero. Men hvorfor skulle vi gjort det når alle allerede bare går ut i fra at vi er det? Om du er en generelt cispresenterende person går de fleste bare ut i fra at du tiltrekkes av det motsatte kjønn. Så fort du presenterer deg på den måten som denne personen gjorde, så gjør du situasjonen enklere for alle. Det blir ingen rykter om “den er homo eller ikke”, ingen føler ubehaget i forhold til å skulle ha spurt (som alltid dukker opp, fordi folk er nysgjerrige), og en person i den klassen kunne ha følt seg litt mindre alene, litt mer representert og litt mindre redd for fremtiden.

Dette var også det jeg svarte; mest fordi jeg visste dette var en oppegående og generelt vedlig hyggelig person. Noe han også heldigvis beviste da han svarte at nei slik hadde han ikke sett på det før, med litt stolthet selvfølgelig over å ha sett muligheten for at hans syn på saken ikke nødvendigvis var hele bildet.

Jeg går med dette Amnesty båndet fordi jeg vet at synlighet er utrolig viktig. Det å se folk som er forskjellige. Se folk som skiller seg ut og som tørr å ta plass! At det er lov å ta fokus selv om man ikke er helt A4, eller kanskje ikke en firkant i det hele tatt. Representasjon er alt! Og det er fremdeles utrolig viktig, noe du blant annet også kan lese mer om på Amnesty.no sine nettsider. Tanken på at så mange sitter alene og tror de fortjener å dø for at de elsker den de gjør, eller på den måten de gjør; eller de 69 landene som har kriminalisert dette ved alt fra flere år i fengsel til dødsstraff (som ikke inkluderer de land hvor det er ulovlig å snakke positivt om LHBT+ generelt, og spesielt til barn) – gjør meg dårlig. Fordi om den kjærligheten du føler er romantisk og/eller seksuell, eller ingen av delene, og hvilke kjønn denne kjærligheten er rettet mot, har absolutt ingenting med din verdi som menneske å gjøre.