Over all forventning

God dag! Eller, jeg håper i hvert fall du har en god dag. Her er den faktisk ganske grei. Det er litt mye om dagen, slik at jeg er forholdsvis sliten. I tillegg til at jeg nå har rukket å begynne å grue meg ganske mye til deltagelse i Holmenkollstafetten som er i helga, den greide jeg nemlig å melde meg på tilbake i februar med laget BDO Innlandet meldte på. Tanken var jo selvfølgelig da at jeg jo ville ha god tid til oppkjøring, men som du sikkert gjetter så gikk det ikke helt etter planen. Jeg endte jo bare en uke eller noe senere opp med å starte mars med influensa, før jeg rakk å trene en uke igjen før jeg avsluttet mars med å til slutt også få denne kjente pandemien. Allikevel skulle jeg da ha igjen ca. en måned med oppkjøring, men da jeg tror kroppen min egentlig virkelig ikke ville være med på dette bestemte den seg for at ryggen min ikke var fornøyd med all stillesittingen i forbindelse med sykdom, så da ble det igjen utsatt. Så da dette til slutt endelig roet seg ned alt sammen for litt over en uke siden, var det plutselig bare 10 dager igjen.

Men alt sammen til tross, ser det allikevel til å kunne gå over all forventing. På grunn av skade i nakken og ryggen så sluttet jeg å løpe eller jogge i nesten sin helhet da jeg var 14 år, og har etter at jeg igjen fikk grønt lys kun gjennomført et lite utvalg intervaller på mølle. Og så vidt jeg vet er det meste jeg tidligere har jogget eller løpt sammenhengende vært på absolutt maks 3 min. Dette gjorde at til tross for at jeg har endt med en etappe på “kun” 720 meter, så føltes dette svært overveldende med så dårlig oppkjøring. Med beskjed om at det eneste kravet de hadde her var at jeg skulle gjøre mitt ytterste for å komme meg til neste veksling, startet jeg opp. Tirsdag forrige uke hovnet halsen opp, jeg brøyt meg og sjanglet av gårde etter intervaller på 100m gå og jogg om hverandre på sum 8 minutter, på lørdag jogget jeg for første gang hele etappen sammenhengende på 6 min og 20 sek. Og i går jogget jeg igjen hele sammenhengende, men nede på 5 min og 40 sek!!

Hode og kroppen funker på spesielle vis, og jeg er merkverdig stolt over egen innsats. Ikke bare at jeg nå faktisk greier å jogge i en viss tid sammenhengende. Men fordi jeg greide å sette meg ned å fortelle meg selv at det er helt greit å bare komme i mål, og alt du gjør herfra vil bare kunne gjøre situasjonen bedre. Jeg bestemte meg for at om jeg bare greide å bygge opp stamina til å svært rolig jogge hele etappen sammenhengende så skulle jeg gråte av glede. Og da det skjedde allerede på lørdag, så gjorde jeg nettopp det – viktig å holde løftene du gir deg selv også. Treningen fortsetter de neste dagene før løpet til slutt er på lørdag, og deretter skal jeg fortsette å sette opp løpemål å jobbe mot – neste blir en km sammenhengende. Kanskje jeg blir en jogger jeg og, ikke bare styrke?

Hva med deg? Noe ønske om å bli en jogger, eller kanskje du allerede er det? Og ikke minst, skal du delta eller se på Holmenkollstafetten på lørdag?

Get out there

Hei og godt nytt år alle sammen! Håper dere har hatt en grei start på året, disse første par ukene har i hvert fall bare fløyet forbi her uten at jeg helt har fått det med meg – men kanskje fordi det føles så likt akkurat de samme ukene i fjor?

Jeg har riktignok rukket å bli 27 år siden sist, bare en uke siden faktisk. Og for første gang i mitt liv hadde jeg ikke invitert til noen form for feiring, og for første gang siden jeg lovlig kunne drikke alkohol inntok jeg ikke en eneste dråpe av dette i noen form for feiring – og det føltes egentlig veldig greit. Jeg reiste riktignok på besøk til en av de absolutt beste personene jeg kjenner, hvor jeg fikk servert pannekaker til frokost og det eneste vi egentlig gjorde i løpet av hele helga var å ha seriemaraton hvor jeg presenterte henne for The Handmaids Tale! Jeg tror nok kanskje fjorårets “feiring” tok litt knekken på meg, og da lite egentlig har forandret seg siden den gang – utover å ha fått et supert, mer lokalt nettverk – føltes det ikke ut å være verdt det å sette opp noen forventninger til noe. Beste avgjørelsen jeg har tatt så langt i år.

Det er så mye jeg egentlig skulle ha fått skrevet ned her, om ikke for at noen skal se det, så litt bare for min egen del. Hovedgrunnen til å ha brukt så mye tid i min oppvekst på å skrive blogg er jo mest for å få stablet hode litt bedre – det å skrive ting ned har alltid virket litt terapautisk for meg, men jeg slitt veldig med motivasjonen for å skrive noe ned om ingen skulle se det, som jeg vet ikke nødvendigvis gir mening, og derfor har blogg vært et supert alternativ. Nå vet jeg ikke om noen faktisk leser blogger lenger, jeg gjør jo i hovedsak ikke det, men jeg kan jo skrive og legge det ut her allikevel så når det sikkert de som skulle trenge eller ønske det på et eller annet vis.

Men for å prøve å ikke gjøre dette innlegget alt for langt tenkte jeg nå egentlig bare å avslutte med å dele Dreamboardet jeg har laget for 2022. Hovedmålet mitt er å “GET OUT THERE”, og da er vel dette også en måte å gjøre det på? Mye planer for året som kommer, mange ønsker om å bli flinkere til å gjøre ting med mening og ikke kaste bort like mye tid, penger og energi som jeg kanskje har hatt en tendens til så langt i denne pandemitiden hvor man skulle prøve å finne ut hvem man var på nytt. Intensjonalitet er kanskje også et godt ord for hva jeg ønsker det kommende året skal inneholde. Hva er din plan, tanke eller mål for det kommende året?

Books I’ve read in 2021 – Part 2

Hei, og velkommen tilbake til en ny bok oppdatering i videoformat. Denne gangen med de bøkene jeg leste i løpet av februar og mars. Om du skulle ha noen spørsmål, anbefalinger, eller bare ønsker å snakke bøker er det bare å ta kontakt eller legge igjen en kommentar så kommer jeg tilbake til deg. Ha en fortsatt fin dag!

Hva jeg leste i Januar 2021

Okei greit, denne videoen skulle vært postet for flere måneder siden. Den ble til og med filmet for flere måneder siden! Men de siste månedende har vært hektiske med jobb, og det å sette seg ned for å redigere dette etter å ha sittet hele resten av dagen foran en skjerm og arbeidet har bare ikke fristet. Men nå er det endelig sommerferie, og jeg siden bøker ikke går ut på dato så tenkte jeg dette kanskje kunne være relevant for noen av dere allikevel? Om du vil se den, så er den i hvert fall her. Si bare ifra om det skulle være noe du lurer på, eller om du ønsker å prate om noen av de med meg! Stort sett åpen for en samtale om bøker!!

Ha en fin dag videre!

Pride

Jeg er så heldig at jeg etter litt venting også endelig fikk mitt Pridebånd fra Amnesty i posten, hvor jeg for kun kr. 200 kunne både være med å støtte det jeg mener er ufattelig viktig arbeid, samtidig som jeg får gå rundt med et bånd som forhåpentligvis kan få noen til å føle seg litt mindre alene eller litt mer sett. Jeg får også mulighet selvfølgelig til å vise verden hva jeg står for; hvilke forventninger jeg setter.

Noe annet dette båndet gjør er å starte en samtale rundt dette med Pride med mennesker temaet ikke nødvendigvis ellers ville kommet opp med. Noe som er utrolig viktig, samtidig som det ofte er ganske skummelt. I dag kom det opp med noen jeg har ganske mye med å gjøre, men på et mer profesjonelt nivå – altså absolutt ikke en person det kanskje hadde vært mest naturlig å ha en slik samtale med. Men han så i hvert fall båndet, og som de fleste andre spurte om jeg hadde vært på en festival, hvorpå jeg forklarer at båndet er fra Amnesty for å støtte det arbeidet de gjør på området. Generelt var tilbakemeldingen her kjempe bra. Han uttrykte generell skuffelse ovenfor at en slik måned fremdeles er nødvendig i 2021, samtidig som han absolutt annerkjente at han ikke var i tvil om at det dessverre er det. Men så kom den unødvendige kommentaren – først etter å ha uttrykt at alle fortjener å være og elske den man ønsker. Den hvor “det spiller ingen rolle for meg så lenge den ikke..” kommentaren. I dette tilfellet handlet det om veldig feminint presenterende og oppmerksomhetssøkende homofile.

Selv om jeg er veldig klar over at tanken bak kun er den at man ikke forstår behovet, samtidig som det er vanlig å mislike å bli konfrontert med det man ikke forstår. Så er allikevel det som blir sagt at du kan få være den du vil så lenge det ikke synes – så lenge du ikke tar opp for mye plass. Noe som blir ganske motstridende påstander, fordi man kan ikke være den man er uten at det skal kunne synes. Et eksempel han tok opp var at det hadde kommet inn en praktikant fra lærerstudiet i en 6. klasse som hadde presentert seg med sitt navn, og at han var homo. Noe han mente definitivt var veldig unødvendig – og det spesielt foran en gjeng 6. klassinger. Noe av begrunnelsen var at vi tross alt ikke presenterte oss med at vi var hetero. Men hvorfor skulle vi gjort det når alle allerede bare går ut i fra at vi er det? Om du er en generelt cispresenterende person går de fleste bare ut i fra at du tiltrekkes av det motsatte kjønn. Så fort du presenterer deg på den måten som denne personen gjorde, så gjør du situasjonen enklere for alle. Det blir ingen rykter om “den er homo eller ikke”, ingen føler ubehaget i forhold til å skulle ha spurt (som alltid dukker opp, fordi folk er nysgjerrige), og en person i den klassen kunne ha følt seg litt mindre alene, litt mer representert og litt mindre redd for fremtiden.

Dette var også det jeg svarte; mest fordi jeg visste dette var en oppegående og generelt vedlig hyggelig person. Noe han også heldigvis beviste da han svarte at nei slik hadde han ikke sett på det før, med litt stolthet selvfølgelig over å ha sett muligheten for at hans syn på saken ikke nødvendigvis var hele bildet.

Jeg går med dette Amnesty båndet fordi jeg vet at synlighet er utrolig viktig. Det å se folk som er forskjellige. Se folk som skiller seg ut og som tørr å ta plass! At det er lov å ta fokus selv om man ikke er helt A4, eller kanskje ikke en firkant i det hele tatt. Representasjon er alt! Og det er fremdeles utrolig viktig, noe du blant annet også kan lese mer om på Amnesty.no sine nettsider. Tanken på at så mange sitter alene og tror de fortjener å dø for at de elsker den de gjør, eller på den måten de gjør; eller de 69 landene som har kriminalisert dette ved alt fra flere år i fengsel til dødsstraff (som ikke inkluderer de land hvor det er ulovlig å snakke positivt om LHBT+ generelt, og spesielt til barn) – gjør meg dårlig. Fordi om den kjærligheten du føler er romantisk og/eller seksuell, eller ingen av delene, og hvilke kjønn denne kjærligheten er rettet mot, har absolutt ingenting med din verdi som menneske å gjøre.

https://amnesty.no

January: BOOK HAUL 2021

Som de av dere som vet hvem jeg er eller generelt følger meg andre steder sikkert allerede vet, er noe av det jeg liker best i denne verden bøker. Alltid har jeg følt jeg har lest mye med mellom 10 og 15 bøker i året, men når Covid-19 inntraff og jeg litt senere valgte å ikke ordne meg med en ny TV når jeg ga tilbake den jeg hadde lånt tok det virkelig fart. Jeg endte dermed 2020 med å ha lest 57 bøker som jeg skrev i forrige innlegg. Det var riktignok ikke bare konsumpsjonen av bøkene som økte voldsomt, enda voldsommere ble innkjøpet av bøker – noe som definitivt ikke har gitt seg enda. Jeg er nå overbevist om at å lese og kjøpe bøker er to adskilte hobbyer, og ser heldigvis at jeg ikke er alene om det.

Men å finne gode bøker kan være en voldsom prosess, og det kan være vanskelig å finne et sted å starte – spesielt om man ikke er interessert nok, eller har tid nok, til å sette seg inn i og delta aktivt i bokmiljøene som befinner seg spesielt på nett. BookTok, BookStagram og BookTube har druknet meg på best mulig måte i anbefalinger, så hver måned vil jeg nå prøve å legge ut videoer med oversikt over de bøker jeg har kjøpt og de bøker jeg har lest siden sist for å kunne gi dere litt utbytte av det jeg kommer over – de fleste vil ikke være like lange som denne. Jeg leser mange forskjellige genrer; blant annet fantasy, classics, business og ledelse, “selvhjelp”, noe Sci-Fi og noen få moderne fiksjonsbøker. Bøkene jeg anbefaler er i hovedsak på engelsk (jeg snakker også engelsk i videoene), men de absolutt fleste vil du også kunne finne i oversatte versjoner.

I dag får dere en oversikt over alle de bøkene jeg har kjøpt eller fått (jule- og bursdagsgaver) mellom 20. desember (hadde selvpålagt kjøpestopp fra 31. oktober ): ) og til og med januar. Let me know om du har lest noen av bøkene her tidligere og hva du eventuelt syntes om de, og er det noen du plutselig fikk lyst til å lese selv?

2020 – ÅRET SOM ER GÅTT

Wow, hva er det egentlig å si om året 2020? Nå er det til slutt over, og hodet mitt prøver å fortelle meg at det ikke er så mye bra å skulle se tilbake på – men tanken føles allikevel ikke helt overbevisende ut.

Jeg husker tilbake til for et år siden, slutten på 2019 og alle tankene jeg hadde for hva 2020 skulle bringe med seg. Denne starten på et nytt tiår – det jeg overbeviste meg selv om, var at dette skulle være tiåret for å leve mer som mitt autentiske jeg. Det var hovedsaklig det 2020 skulle bringe med seg. Jeg var til slutt endelig ferdig med en bachelor, hadde kapret og begynt i drømmejobben, flyttet for meg selv – alt var lagt til rette. Og året begynte supert, først og fremst startet jeg med å feire å ha overlevd et kvart århundre her på jorda, som på mange måter har vært en bragd i seg selv. Ellers var det i hovedsak jobb som sto på planen, mitt første halvår med årsoppgjørsrevisjon startet og muligens den bratteste lærekurven jeg hadde møtt så langt i mitt liv. Jeg skaffet meg også abonnement på treningstudio og var klar for å få orden på alt – tre dager senere så stengte verden.

Alt ble satt på vent, treningssentret stengte, det samme gjorde kiropraktoren hvor jeg hadde ukentlige behandlinger. Hjemmekontor ble regelen, og plutselig skulle denne bratte læringskurven klatres på egenhånd. Alt ble avlyst, manglende trening og behandling førte til sykemelding, samtidig som det å bo alene plutselig ikke føltes fullt så positivt da en måned plutselig passerte uten noen form for fysisk kontakt – ikke én klem. Som sikkert for veldig mange andre – om ikke de fleste – føltes alt plutselig gankse mørkt. Noen overreagerte og førte negativitet med seg uansett hvor de gikk, andre tok det ikke i nærheten av seriøst nok og gikk løs på den resterende tålmodigheten.

Men denne halvannen måneden, eller noe deromkring, definerer på ingen måte mitt år. Det var definitivt en periode der jeg hadde mer vondt enn jeg har hatt på mange år, og tanken på å våkne dagen etter ikke var den mest fristende. Men treningssenterene åpnet igjen, det samme gjorde kiropraktoren, og sakte, men sikkert så ble det også bedre.

Kompisen jeg hadde lånt TV av trengte den tilbake, og i steden for å låne igjen den jeg hadde hatt tidligere av mamma og pappa bestemte jeg meg for å ikke lenger ha TV. Prøve å fokusere mer på andre ting, blant annet bøker – plassen TVen hadde brukt ble nå utnyttet til plass for enda en bokhylle og ikke fullt så sakte, fylte denne også seg opp. Raskt følte jeg meg bedre. Været ble varmere, og det meste av fritid ble brukt på et picnik pledd på koigen med ei bok i hånda sammen med en kompis. Samtidig fant jeg ut at jeg ville slutte å trene på en måte jeg følte jeg burde, og heller fokusere på å trene på de måter jeg virkelig elsker. Og dermed startet jeg opp igjen treningen for å bli sterk – med de utfordringer kroppen min har vil det ta litt tid for ikke å ødelegge den, men så vidt jeg er kjent så har jeg akkurat det. Slik ble også vektløfting og en og annen bokseøkt igjen en del av rutinen.

Med at alt annet ble avlyst ble det plutselig mye tid til meg og de tingene jeg virkelig elsker. Det var ikke noe annet sted jeg heller burde vært, så jeg kunne like greit lese eller trene. Og for å toppe det kom en kollega for et par måneder siden med en leilighet til leie annonse og spurte om dette kanskje kunne være aktuelt for meg. En absolutt flott, lys og åpen leilighet med et lite uteområde og alt.

Når jeg tenker tilbake på 2020 så er ikke det for meg det året hvor Covid ødela alt for meg, som det dessverre har gjort for mange andre. Jeg er heldig nok til at 2020 var året hvor Covid ga meg tid til megselv, og at jeg var på en plass i livet hvor jeg var i stand til å ta denne muligeten og gjøre det beste ut av det. Jeg vil huske 2020 som året hvor jeg fant igjen min altoppslukende kjærlighet til bøker og leste meg gjennom 57 bøker – mer enn 23 000 sider – mot de 16 bøkene – 6 442 sider – som var mange i 2019. 2020 blir året hvor jeg først etter pandemien begynte gikk opp to kg og slo meg til ro med meg selv og at fokuset i steden skulle ligge på bygging av muskler, og nå uten å ha gjort annet enn å trene på måter som gjør meg glad plutselig (plutselig som i løpet av de siste 6 månedene) har gått ned nesten 10 kg. Det vil være året jeg overkom så mye, og lærte meg å elske jobben min enda mer ved å lære hva jeg kunne komme meg gjennom i den. Og det vil være året hvor jeg helt på tampen flyttet inn i en fantastisk leilighet jeg kan se for meg å thrive i frem til jeg har spart opp nok til å kjøpe meg noe eget.

Jeg vet jeg er utrolig heldig. Og selv om dette året – som alle andre – har bydd på betydelig utfordringer, og det ikke hver dag har vært like enkelt å en gang ta dagen som den kommer, vil jeg ikke velge å fokusere på de tingene. Jeg avslutter 2020 på topp til tross for at ikke alt jeg hadde planlagt for dette året kunne gjennomføres. Jeg velger heller å ta alt jeg har fått og prise meg lykkelig for alt sammen. Jeg klarte dette året også, og til tross for litt tvil underveis her så ga det meg akkurat det jeg forventet av det da det begynte: det hjalp meg å leve mer som mitt autentiske jeg.

Godt nyttår alle sammen!

What’s your motivator?

Her en dag hadde jeg en lang samtale med noen jeg kjenner som følte seg håpløs og umotivert. Følte det var umulig å finne noe som ga noen form for ekte motivasjon, en “passion”, noe å virkelig jobbe for – og det begynte å virkelig dra personen ned igjen. Og som mange ganger tidligere så begynte vi sammen å gå gjennom hva som kunne være aktuelt, hva var det egentlig hun kunne tenke seg å drive med? I løpet av de jobbene, studiene og fritidsaktivitetene hun hadde hatt så langt, hva var det hun hadde likt og hva var det som ikke var så ålreit. Og svaret kom igjen at det spilte ingen rolle, hun kunne gjøre alt hun fikk beskjed om og det var helt ok, men det var på en måte det også. Det var etter alt sammen ingen jobb hun kunne se for seg at skulle motivere noe mer enn noen annen, ikke noe hun kunne se for å brenne noe mer for enn noe annet.

Etter å ha vært gjennom alt dette atter en gang, så vinklet jeg det litt annerledes. Hva om karriere ikke er eller kommer til å bli din motivator? Selv om karriere og utvikling der er min definitivt sterkeste motivator, det som virkelig får øynene mine til å skinne og tankene til å fly, er jeg veldig klar over at dette på ingen måte er situasjonen eller virkeligheten for alle – nok til at de fleste ser på meg med store øyne som lyser av medlidenhet fordi i deres hode er de målene jeg setter meg uoppnåelige og ikke verdt det. Men målet er ikke å finne den jobben eller karrieren som gir deg lyst til å leve, den som får deg til å hoppe ut av senga om morgenen. Nei, målet er å finne NOE som gir deg det, og det noe kan være nesten hva som helst innenfor de rammer at det ikke skader eller unødvendig går utover andre.

Det spørsmålet fikk tankene til å fly, for vi startet der at kanskje det ikke var drømmejobben hun skulle se etter. At det ikke var mangelen på motivasjon som var problemet, men hvor hun prøvde å finne den. Kanskje jobben bare skulle være et sted å trives, et sted med gode kollegaer og overkommelige arbeidsoppgaver. For all del, det skulle være et sted å være stolt over, produkter man skulle kunne stå for å snakke om og selge på en troverdig og inspirert måte – men jobben skulle kanskje allikevel bare være en bonus? Et type jobb hvor det var enkelt å legge til rette for å kunne gjøre alle de andre tingene som faktisk motiverte, de tingene som også fikk hennes øyne til å lyse allerede. For det handler om å legge opp livet på en måte som er best for seg selv, på en måte som gir deg best utbytte av hver dag. For meg er det faste rutiner, det å vite hva jeg går til, men med uendelige muligheter, flere nivåer å jobbe for og tanken på å hver dag bli bedre enn jeg var i går. Men for deg kan det være noe helt annet, kanskje du vil jobbe et par dager i uka, ha et lite sted med de tingene du eier, og så reise på eventyr resten av tiden; eller kanskje det beste er å ha en ni til fire jobb fem dager i uka hvor du ikke bruker opp all din energi, slik at du hver dag kan reise hjem å nyte tiden med familien og ta en ferie da det passer deg og dine.

Drømmejobben er ikke det eneste målet, det er ikke meningen at det skal være hoveddriveren for alle. Noen ganger skal stedet du jobber kun være et ålreit sted å være mens du tjener penger til å gjøre alle de tingene du setter fyr på sjelen din og får dine øyne til å lyse når du snakker om det. Så før du sier at du ikke greier å finne motivasjon i noe som helst, tenk først over om du har prøvd å lete etter den på feil sted. Vi er alle forskjellige, og takk alt det som er hellig og godt for det!

Bilde av: Erlend Åse (@elasephotography på instragram)

THE HALLOWEEN VIBES

Jeg er en person som nok alltid har elsket alt som har med utkledning å gjøre. Den første krangelen jeg husker å ha hatt med mamma var over et av mine utkledningsskjørt eller kjoler som hun hadde kastet uten å spørre meg, og jeg var kjempe lei meg for det var visstnok en favoritt. Lite brydde jeg meg om at det på alle måter var ødelagt, at strikken var råtten så du hørte de revnelydene når du trakk i den. Jeg følte meg som en prinsesse, og det var det eneste som betydde noe.

Men derfor er det kanskje ikke så overraskende at det ikke spilte noen rolle for meg at mesteparten av den sosiale delen av Halloween i år var avlyst, det var allikevel sosialt akseptabelt å kle seg ut som det man ville og dele bilder og videoer av det. Og selv om det nå når dere leser og ser dette er lenge siden Halloween, så tok jeg nok bilder til at jeg følte jeg måtte dele disse et eller annet sted – og endte med her. Må også få understreke at disse er uredigerte, eneste forskjellen er lysinstillingene på kameraet, og med og uten blits eller eksternt lys. Så her får du litt utkledningstilbakeblikk til oktober!

HVEM ER JEG?

Hei, og velkommen til mitt lille hjørnet av internett. Noen av dere vet kanskje allerede hvem jeg er enten fra den virkelige verden, eller fra all min tidligere (og pågående) tid på sosiale medier på andre platformer; deriblant andre bloggsider, youtube, og instagram for å nevne de mest aktive i løpet av tidene. For andre igjen er jeg kanksje helt ukjent.

Mitt navn er i hvert fall Kine Lovise. For øyeblikket bor jeg i Hamar og trives kjempe godt. Etter nøye vurderinger frem og tilbake bestemte jeg meg for å fikse meg dette helt egne hjørnet av internett, og igjen dele på det viset som passer meg best. Her vil dere derfor finne på mange måter utklipp fra min utvikling og lærdom i møter med andre mennesker og ny informasjon, i tillegg til innslag av de ting jeg setter mest pris på. I tillegg til mye nytt har jeg en plan om å hente frem noen av mine gamle innlegg og dele de på nytt på denne siden, disse vil være tydelig datomerket.

Annet enn dette vil det nok ikke være stort mer det er aktuelt å skrive her, for om du virkelig vil få et bedre inntrykk av hvem jeg er vil jeg heller anbefale deg å bli værende og følge med på denne siden. Hvem vet, kanskje jeg kan hjelpe deg å lære noe nytt om deg selv også? Det er hvert fall noe av det jeg syns er kulest, å lære noe nytt om meg selv ved å lære noe nytt om andre. Velkommen!