Week 4 – Time flies

This week has been a blur; so many things have happened, there are so many things I have done, and there are now so many things I have to do I just want to lay down and cry a little. That will only take up energy I can’t spare for such an activity at the moment though, so we’ll look into maybe setting off some time for that next weekend. *chuckle*

I started of the week by going into the office for a work day, even getting to guide one of our student interns for the day. Went home, and for the first time this year probably had a lot of energy and couldn’t sit down and ended up cleaning the hallway, bedroom, living room and kitchen including some rearranging of furniture after selling the Malm unit last week, vacuuming, mopping, dusting and general tidying. Even invited the neighbor over to keep me company for some of it, and wasn’t done until late. Tuesday was spent as a study at home day, which also included cleaning the last room left, namely the bathroom. I watched the lecture on stream, mainly because my dad was an actual hero and helped me make a set up for a ceiling lamp in the living room (which I have not had for my two years living in this apartment). I got the Philips Hue Infuse M Ceiling lamp with the white and color ambiance, and love it very much. Light can do so very much to a room, and with the dark winter months here in Norway it makes all the difference. The last couple of weeks I have also upgraded to Phillips Hue light bulbs wherever I could in the rest of the apartment as well, but both the hallway and the bathroom as (stupid) integrated lamps which would just be too much work to change. But back to the topic at hand.

I also went to the chiropractor on Tuesday (finally back to a three week frequency), and ended the day watching hockey at Heidi’s (neighbor). Wednesday I went in to school in Oslo for classes, where we got our final lesson regarding the mid-term paper we were handed on Friday (which is currently making me miserable, but hoping that will pass). Got back home, heated up lasagna, and continued studying until it was time to watch men’s handball. Thursday went much the same way, only finished of the evening my working out with a colleague. And Friday I was back at the office to get some more client work done, trying to forget about the mid-term paper a little until the evening when I got home and got started. Valuation is definitely not my strongest point as of this point in time, which is the subject of the paper where we’re supposed to write about Twitter, but that is supposed to be why I’m taking classes for it I guess?

Yesterday consisted of more work on the paper, as well as a work out focusing on back, and a game night with a couple of friends. I even walked there and back, which is about a half hour walk each way, through a forest with no lights in the middle of the night which was.. well… a little to interesting I guess. Luckily did not encounter any of the rather big animals (moose and deer included) making that forest their home, or any other lurking threats that I was made aware off at least. Today, which is Sunday, has been yet another day spent focusing on the valuation paper at hand with some pauses to finish watching The Empress on Netflix. As the clock now has passed 8 pm, it’s finally time to get into the Sunday night routine and get ready to start off the coming week on the best terms possible. Hoping you’ve had a little less stressful week, and are all set up for the week to come!

Q: How’s your week been?

Week 3 – Priorities

Hi! Hey. Hello. Well. As I mentioned the last time i wrote – which I know is close to half a year ago – I mentioned that I might start writing in English again. That is already what I do in my YouTube videos (which also does not happen a lot, I do film them, but never get around to actually editing them), and I find that as this is something I am doing for myself, and I feel like I do need to keep improving my English, I will try it out here on the blog again as well. Do not know if it will be a forever thing, but at least for the foreseeable future I will be doing it.

Back to other things being said in that last post, thinking I would get more time to be here now that I would cut back on work to start my master’s degree was probably the most delusional though I had in the entirety of 2022. Fall and start of Winter 2022 was nothing but chaotic and stressful, and I didn’t get half of what I wanted to have done, done. There has been no energy left to do anything! But I am now trying to turn my mentality around, and make these next few months more to my liking. At this time this looks like sticking to my actual priorities, and not trying to make time for things that does not actually give me energy, happiness or income. And also going away from the “I don’t have time” answers, to the “I will not be prioritizing that” thinking. Right at this moment I do really know what I want to accomplish, and I do also know there is some things I do not for me, but because I feel like it is expected of me – and at this time of my life I feel I need to prioritize my own expectations over everyone else’s.

Regarding this little place on the Internet, my plan right now is that I will be using this to summarize my week and make a plan for the coming one. And not try and make all these YouTube videos; although I love watching others (and my own back), I am only putting myself down for now being able to sit down and edit them. I love filming them, but the editing part takes so much time which I at this point in time am not willing to give it. Blogging on the other hand does is another story. So I will probably keep filming something from time to time, and then hopefully one day I will be able to make a compilation or something. But yes, that’s kind of my life update atm. I do foretell that these posts will have a tendency to be on the longer side, which also is how I like it.

And just to finish of this post, I’ll do a shorter recap of the last week to start these off. I have classes in Oslo three days a week for the first couple of weeks this semester, Monday was a work day – my first full day including overtime in a couple of months, which had be feeling so productive. Continued with Tuesday being a study day at the office because I “had” to take new pictures for work (wanted one where I looked kind of happy to be there). I watched the lesson on stream, and read for a couple of hours before I went to Outland and picked up a total of 10 books at their January sale!!! Happy gal. Wednesday was my first day in Oslo this week for four hours of classes in Valuation and Fair Value Accounting, went home and made dinner before I got down to our training room at work and got this week’s first work out in. I did manage to get up an hours earlier that I normally need to on Thursday, as I am fairly tired of trying to find a parking space at 8 at the train station and just left an hour earlier to sit and study at BI until classes begun – I also stayed for a couple of hours after to study even more as I find that can be easier in that environment, than after I get home as I have an two hour commute each way and find that studying on the train is not for me. Friday became a work from home kind of day, I could not for the life of me find the energy to get the day started and ended up working late to make up for it – and then went and got my second work out in for the week. Saturday was a nothing day, I just sat and read my fantasy books the entire day! And then we’re here, Sunday. After I post this I will be continuing drinking my ice latte and studying for a couple of hours until I go down and get this weeks last work out in. Then I will get back here and hopefully clean this apartment, and maybe even fix my nails – but doing things in the order of prioritization is well thought out as both time and energy may run out before I get to the end. Here’s to hoping next week will bring more energy at least, as more time maybe be unrealistic? Hehe. Well, bye for now.

Q: What’s your biggest priority for the coming week?

Litt forandringer i hverdagen

Hei som tiden går. Jeg har nå hatt hele fem uker ferie, og det føles ikke ut som jeg har hatt fri i det hele tatt. Med bare rundt 5 netter hjemme i egen seng siden ferien begynte er jeg nesten mer sliten nå enn da den begynte, og før jeg minner meg selv på hvor absolutt fantastiske disse ukene faktisk har vært og alle menneskene jeg har møtt og delt tid med i perioden, holder jeg på å angre på valget om å ikke være mer hjemme for å ikke gjøre noe som helst. Men ingenting å dvele over nå, for på mandag er det ikke bare tilbake i full sving – neste uke bærer også med seg offisiell start på nye studier.

De siste dagene har jeg nemlig vært i Oslo for orienteringsdager hos BI i forbindelse med at jeg nå skal begynne på en Master (MSc) i Regnskap og Revisjon. Her har jeg møtt flere jeg skal studere sammen med de neste par årene, fått introduksjoner til skolen, dens ulike ledere, mitt studie spesifikt og hva jeg kan forvente. I tillegg til et par workshops knyttet til verdsatte egenskaper i dagens arbeidsliv og verdien av å knytte bånd med ulike typer mennesker – og hvilke likheter vi alltid vil kunne finne oppi alle ulikhetene. Jeg har også merkverdignok greid å bruke mer penger på bøker bare de siste tre dagene, enn jeg tror jeg har gjort hele resten av 2022.

Noe annet gikk også opp for meg bare noen dager før jeg pakket sakene mine og dro innover. Jeg valgte nemlig å se på denne uken som en liten byferie, og meg bryet meg å bestille meg hotellrom på Thon Hotell Storo for oppholdet fra mandag til i dag (torsdag). Det å bo på hotell i seg selv er ikke noe nytt for meg. Det som gikk opp for meg var at jeg for første gang skulle bo på hotell i Norge for egne penger. London er det eneste andre stede jeg har selv kjøpt hotell to ganger, og da snakker vi de billigste og mest elendige greiene du får tak i, og anses ikke å være i nærheten av sammenlignbart. Mange vil sikkert ikke tenke på dette som svært substansielt, men personlig er dette et svært stolt øyeblikk!

Over til noe annet igjen, så er planen og om ikke alt for lenge komme innom her med en kort recap av hva jeg ellers har drevet på med i ferien siden jeg nesten ikke har vært hjemme. For de av dere som følger med i andre sosiale medier så er det en del som er delt der – men greit med en oppsummering her allikevel føler jeg, ikke minst for min egen del i fremtiden. Det er første slike ferieturen jeg har vært på på forholdsvis mange år hvor jeg ikke har laget reise vlog, men så har jeg også hatt med meg et faktiskt menneske i steden for et kamera som reisefølge. Times are changing! Haha.

For nå var det egentlig det jeg hadde å dele. Håpet er at dagene mine de neste årene blir mer varierte og spennende, slik at jeg kan komme litt mer tilbake til dette også – det har bare vært både lite å skrive om og lite energi til å skrive etter start i fulltid+ arbeidslivet. Men så glad som jeg egentlig er i å dele, satser jeg på å greie å sette av litt mer tid igjen. Time will tell. Er også litt usikker på språkvalget videre da jeg definitivt trenger mer trening i å ikke bare snakke og lese engelsk, men også skrive det og dette er av de beste muligheten for slikt. Mer informasjon kommer når jeg greier å ta en avgjørelse. Håper dere hvert fall har hatt en fin sommer?

Q: Har dere funnet på noe spennende i sommer? Let me know.

Over all forventning

God dag! Eller, jeg håper i hvert fall du har en god dag. Her er den faktisk ganske grei. Det er litt mye om dagen, slik at jeg er forholdsvis sliten. I tillegg til at jeg nå har rukket å begynne å grue meg ganske mye til deltagelse i Holmenkollstafetten som er i helga, den greide jeg nemlig å melde meg på tilbake i februar med laget BDO Innlandet meldte på. Tanken var jo selvfølgelig da at jeg jo ville ha god tid til oppkjøring, men som du sikkert gjetter så gikk det ikke helt etter planen. Jeg endte jo bare en uke eller noe senere opp med å starte mars med influensa, før jeg rakk å trene en uke igjen før jeg avsluttet mars med å til slutt også få denne kjente pandemien. Allikevel skulle jeg da ha igjen ca. en måned med oppkjøring, men da jeg tror kroppen min egentlig virkelig ikke ville være med på dette bestemte den seg for at ryggen min ikke var fornøyd med all stillesittingen i forbindelse med sykdom, så da ble det igjen utsatt. Så da dette til slutt endelig roet seg ned alt sammen for litt over en uke siden, var det plutselig bare 10 dager igjen.

Men alt sammen til tross, ser det allikevel til å kunne gå over all forventing. På grunn av skade i nakken og ryggen så sluttet jeg å løpe eller jogge i nesten sin helhet da jeg var 14 år, og har etter at jeg igjen fikk grønt lys kun gjennomført et lite utvalg intervaller på mølle. Og så vidt jeg vet er det meste jeg tidligere har jogget eller løpt sammenhengende vært på absolutt maks 3 min. Dette gjorde at til tross for at jeg har endt med en etappe på “kun” 720 meter, så føltes dette svært overveldende med så dårlig oppkjøring. Med beskjed om at det eneste kravet de hadde her var at jeg skulle gjøre mitt ytterste for å komme meg til neste veksling, startet jeg opp. Tirsdag forrige uke hovnet halsen opp, jeg brøyt meg og sjanglet av gårde etter intervaller på 100m gå og jogg om hverandre på sum 8 minutter, på lørdag jogget jeg for første gang hele etappen sammenhengende på 6 min og 20 sek. Og i går jogget jeg igjen hele sammenhengende, men nede på 5 min og 40 sek!!

Hode og kroppen funker på spesielle vis, og jeg er merkverdig stolt over egen innsats. Ikke bare at jeg nå faktisk greier å jogge i en viss tid sammenhengende. Men fordi jeg greide å sette meg ned å fortelle meg selv at det er helt greit å bare komme i mål, og alt du gjør herfra vil bare kunne gjøre situasjonen bedre. Jeg bestemte meg for at om jeg bare greide å bygge opp stamina til å svært rolig jogge hele etappen sammenhengende så skulle jeg gråte av glede. Og da det skjedde allerede på lørdag, så gjorde jeg nettopp det – viktig å holde løftene du gir deg selv også. Treningen fortsetter de neste dagene før løpet til slutt er på lørdag, og deretter skal jeg fortsette å sette opp løpemål å jobbe mot – neste blir en km sammenhengende. Kanskje jeg blir en jogger jeg og, ikke bare styrke?

Hva med deg? Noe ønske om å bli en jogger, eller kanskje du allerede er det? Og ikke minst, skal du delta eller se på Holmenkollstafetten på lørdag?

Get out there

Hei og godt nytt år alle sammen! Håper dere har hatt en grei start på året, disse første par ukene har i hvert fall bare fløyet forbi her uten at jeg helt har fått det med meg – men kanskje fordi det føles så likt akkurat de samme ukene i fjor?

Jeg har riktignok rukket å bli 27 år siden sist, bare en uke siden faktisk. Og for første gang i mitt liv hadde jeg ikke invitert til noen form for feiring, og for første gang siden jeg lovlig kunne drikke alkohol inntok jeg ikke en eneste dråpe av dette i noen form for feiring – og det føltes egentlig veldig greit. Jeg reiste riktignok på besøk til en av de absolutt beste personene jeg kjenner, hvor jeg fikk servert pannekaker til frokost og det eneste vi egentlig gjorde i løpet av hele helga var å ha seriemaraton hvor jeg presenterte henne for The Handmaids Tale! Jeg tror nok kanskje fjorårets “feiring” tok litt knekken på meg, og da lite egentlig har forandret seg siden den gang – utover å ha fått et supert, mer lokalt nettverk – føltes det ikke ut å være verdt det å sette opp noen forventninger til noe. Beste avgjørelsen jeg har tatt så langt i år.

Det er så mye jeg egentlig skulle ha fått skrevet ned her, om ikke for at noen skal se det, så litt bare for min egen del. Hovedgrunnen til å ha brukt så mye tid i min oppvekst på å skrive blogg er jo mest for å få stablet hode litt bedre – det å skrive ting ned har alltid virket litt terapautisk for meg, men jeg slitt veldig med motivasjonen for å skrive noe ned om ingen skulle se det, som jeg vet ikke nødvendigvis gir mening, og derfor har blogg vært et supert alternativ. Nå vet jeg ikke om noen faktisk leser blogger lenger, jeg gjør jo i hovedsak ikke det, men jeg kan jo skrive og legge det ut her allikevel så når det sikkert de som skulle trenge eller ønske det på et eller annet vis.

Men for å prøve å ikke gjøre dette innlegget alt for langt tenkte jeg nå egentlig bare å avslutte med å dele Dreamboardet jeg har laget for 2022. Hovedmålet mitt er å “GET OUT THERE”, og da er vel dette også en måte å gjøre det på? Mye planer for året som kommer, mange ønsker om å bli flinkere til å gjøre ting med mening og ikke kaste bort like mye tid, penger og energi som jeg kanskje har hatt en tendens til så langt i denne pandemitiden hvor man skulle prøve å finne ut hvem man var på nytt. Intensjonalitet er kanskje også et godt ord for hva jeg ønsker det kommende året skal inneholde. Hva er din plan, tanke eller mål for det kommende året?

Books I’ve read in 2021 – Part 2

Hei, og velkommen tilbake til en ny bok oppdatering i videoformat. Denne gangen med de bøkene jeg leste i løpet av februar og mars. Om du skulle ha noen spørsmål, anbefalinger, eller bare ønsker å snakke bøker er det bare å ta kontakt eller legge igjen en kommentar så kommer jeg tilbake til deg. Ha en fortsatt fin dag!

Hva jeg leste i Januar 2021

Okei greit, denne videoen skulle vært postet for flere måneder siden. Den ble til og med filmet for flere måneder siden! Men de siste månedende har vært hektiske med jobb, og det å sette seg ned for å redigere dette etter å ha sittet hele resten av dagen foran en skjerm og arbeidet har bare ikke fristet. Men nå er det endelig sommerferie, og jeg siden bøker ikke går ut på dato så tenkte jeg dette kanskje kunne være relevant for noen av dere allikevel? Om du vil se den, så er den i hvert fall her. Si bare ifra om det skulle være noe du lurer på, eller om du ønsker å prate om noen av de med meg! Stort sett åpen for en samtale om bøker!!

Ha en fin dag videre!


Jeg er så heldig at jeg etter litt venting også endelig fikk mitt Pridebånd fra Amnesty i posten, hvor jeg for kun kr. 200 kunne både være med å støtte det jeg mener er ufattelig viktig arbeid, samtidig som jeg får gå rundt med et bånd som forhåpentligvis kan få noen til å føle seg litt mindre alene eller litt mer sett. Jeg får også mulighet selvfølgelig til å vise verden hva jeg står for; hvilke forventninger jeg setter.

Noe annet dette båndet gjør er å starte en samtale rundt dette med Pride med mennesker temaet ikke nødvendigvis ellers ville kommet opp med. Noe som er utrolig viktig, samtidig som det ofte er ganske skummelt. I dag kom det opp med noen jeg har ganske mye med å gjøre, men på et mer profesjonelt nivå – altså absolutt ikke en person det kanskje hadde vært mest naturlig å ha en slik samtale med. Men han så i hvert fall båndet, og som de fleste andre spurte om jeg hadde vært på en festival, hvorpå jeg forklarer at båndet er fra Amnesty for å støtte det arbeidet de gjør på området. Generelt var tilbakemeldingen her kjempe bra. Han uttrykte generell skuffelse ovenfor at en slik måned fremdeles er nødvendig i 2021, samtidig som han absolutt annerkjente at han ikke var i tvil om at det dessverre er det. Men så kom den unødvendige kommentaren – først etter å ha uttrykt at alle fortjener å være og elske den man ønsker. Den hvor “det spiller ingen rolle for meg så lenge den ikke..” kommentaren. I dette tilfellet handlet det om veldig feminint presenterende og oppmerksomhetssøkende homofile.

Selv om jeg er veldig klar over at tanken bak kun er den at man ikke forstår behovet, samtidig som det er vanlig å mislike å bli konfrontert med det man ikke forstår. Så er allikevel det som blir sagt at du kan få være den du vil så lenge det ikke synes – så lenge du ikke tar opp for mye plass. Noe som blir ganske motstridende påstander, fordi man kan ikke være den man er uten at det skal kunne synes. Et eksempel han tok opp var at det hadde kommet inn en praktikant fra lærerstudiet i en 6. klasse som hadde presentert seg med sitt navn, og at han var homo. Noe han mente definitivt var veldig unødvendig – og det spesielt foran en gjeng 6. klassinger. Noe av begrunnelsen var at vi tross alt ikke presenterte oss med at vi var hetero. Men hvorfor skulle vi gjort det når alle allerede bare går ut i fra at vi er det? Om du er en generelt cispresenterende person går de fleste bare ut i fra at du tiltrekkes av det motsatte kjønn. Så fort du presenterer deg på den måten som denne personen gjorde, så gjør du situasjonen enklere for alle. Det blir ingen rykter om “den er homo eller ikke”, ingen føler ubehaget i forhold til å skulle ha spurt (som alltid dukker opp, fordi folk er nysgjerrige), og en person i den klassen kunne ha følt seg litt mindre alene, litt mer representert og litt mindre redd for fremtiden.

Dette var også det jeg svarte; mest fordi jeg visste dette var en oppegående og generelt vedlig hyggelig person. Noe han også heldigvis beviste da han svarte at nei slik hadde han ikke sett på det før, med litt stolthet selvfølgelig over å ha sett muligheten for at hans syn på saken ikke nødvendigvis var hele bildet.

Jeg går med dette Amnesty båndet fordi jeg vet at synlighet er utrolig viktig. Det å se folk som er forskjellige. Se folk som skiller seg ut og som tørr å ta plass! At det er lov å ta fokus selv om man ikke er helt A4, eller kanskje ikke en firkant i det hele tatt. Representasjon er alt! Og det er fremdeles utrolig viktig, noe du blant annet også kan lese mer om på Amnesty.no sine nettsider. Tanken på at så mange sitter alene og tror de fortjener å dø for at de elsker den de gjør, eller på den måten de gjør; eller de 69 landene som har kriminalisert dette ved alt fra flere år i fengsel til dødsstraff (som ikke inkluderer de land hvor det er ulovlig å snakke positivt om LHBT+ generelt, og spesielt til barn) – gjør meg dårlig. Fordi om den kjærligheten du føler er romantisk og/eller seksuell, eller ingen av delene, og hvilke kjønn denne kjærligheten er rettet mot, har absolutt ingenting med din verdi som menneske å gjøre.


January: BOOK HAUL 2021

Som de av dere som vet hvem jeg er eller generelt følger meg andre steder sikkert allerede vet, er noe av det jeg liker best i denne verden bøker. Alltid har jeg følt jeg har lest mye med mellom 10 og 15 bøker i året, men når Covid-19 inntraff og jeg litt senere valgte å ikke ordne meg med en ny TV når jeg ga tilbake den jeg hadde lånt tok det virkelig fart. Jeg endte dermed 2020 med å ha lest 57 bøker som jeg skrev i forrige innlegg. Det var riktignok ikke bare konsumpsjonen av bøkene som økte voldsomt, enda voldsommere ble innkjøpet av bøker – noe som definitivt ikke har gitt seg enda. Jeg er nå overbevist om at å lese og kjøpe bøker er to adskilte hobbyer, og ser heldigvis at jeg ikke er alene om det.

Men å finne gode bøker kan være en voldsom prosess, og det kan være vanskelig å finne et sted å starte – spesielt om man ikke er interessert nok, eller har tid nok, til å sette seg inn i og delta aktivt i bokmiljøene som befinner seg spesielt på nett. BookTok, BookStagram og BookTube har druknet meg på best mulig måte i anbefalinger, så hver måned vil jeg nå prøve å legge ut videoer med oversikt over de bøker jeg har kjøpt og de bøker jeg har lest siden sist for å kunne gi dere litt utbytte av det jeg kommer over – de fleste vil ikke være like lange som denne. Jeg leser mange forskjellige genrer; blant annet fantasy, classics, business og ledelse, “selvhjelp”, noe Sci-Fi og noen få moderne fiksjonsbøker. Bøkene jeg anbefaler er i hovedsak på engelsk (jeg snakker også engelsk i videoene), men de absolutt fleste vil du også kunne finne i oversatte versjoner.

I dag får dere en oversikt over alle de bøkene jeg har kjøpt eller fått (jule- og bursdagsgaver) mellom 20. desember (hadde selvpålagt kjøpestopp fra 31. oktober ): ) og til og med januar. Let me know om du har lest noen av bøkene her tidligere og hva du eventuelt syntes om de, og er det noen du plutselig fikk lyst til å lese selv?


Wow, hva er det egentlig å si om året 2020? Nå er det til slutt over, og hodet mitt prøver å fortelle meg at det ikke er så mye bra å skulle se tilbake på – men tanken føles allikevel ikke helt overbevisende ut.

Jeg husker tilbake til for et år siden, slutten på 2019 og alle tankene jeg hadde for hva 2020 skulle bringe med seg. Denne starten på et nytt tiår – det jeg overbeviste meg selv om, var at dette skulle være tiåret for å leve mer som mitt autentiske jeg. Det var hovedsaklig det 2020 skulle bringe med seg. Jeg var til slutt endelig ferdig med en bachelor, hadde kapret og begynt i drømmejobben, flyttet for meg selv – alt var lagt til rette. Og året begynte supert, først og fremst startet jeg med å feire å ha overlevd et kvart århundre her på jorda, som på mange måter har vært en bragd i seg selv. Ellers var det i hovedsak jobb som sto på planen, mitt første halvår med årsoppgjørsrevisjon startet og muligens den bratteste lærekurven jeg hadde møtt så langt i mitt liv. Jeg skaffet meg også abonnement på treningstudio og var klar for å få orden på alt – tre dager senere så stengte verden.

Alt ble satt på vent, treningssentret stengte, det samme gjorde kiropraktoren hvor jeg hadde ukentlige behandlinger. Hjemmekontor ble regelen, og plutselig skulle denne bratte læringskurven klatres på egenhånd. Alt ble avlyst, manglende trening og behandling førte til sykemelding, samtidig som det å bo alene plutselig ikke føltes fullt så positivt da en måned plutselig passerte uten noen form for fysisk kontakt – ikke én klem. Som sikkert for veldig mange andre – om ikke de fleste – føltes alt plutselig gankse mørkt. Noen overreagerte og førte negativitet med seg uansett hvor de gikk, andre tok det ikke i nærheten av seriøst nok og gikk løs på den resterende tålmodigheten.

Men denne halvannen måneden, eller noe deromkring, definerer på ingen måte mitt år. Det var definitivt en periode der jeg hadde mer vondt enn jeg har hatt på mange år, og tanken på å våkne dagen etter ikke var den mest fristende. Men treningssenterene åpnet igjen, det samme gjorde kiropraktoren, og sakte, men sikkert så ble det også bedre.

Kompisen jeg hadde lånt TV av trengte den tilbake, og i steden for å låne igjen den jeg hadde hatt tidligere av mamma og pappa bestemte jeg meg for å ikke lenger ha TV. Prøve å fokusere mer på andre ting, blant annet bøker – plassen TVen hadde brukt ble nå utnyttet til plass for enda en bokhylle og ikke fullt så sakte, fylte denne også seg opp. Raskt følte jeg meg bedre. Været ble varmere, og det meste av fritid ble brukt på et picnik pledd på koigen med ei bok i hånda sammen med en kompis. Samtidig fant jeg ut at jeg ville slutte å trene på en måte jeg følte jeg burde, og heller fokusere på å trene på de måter jeg virkelig elsker. Og dermed startet jeg opp igjen treningen for å bli sterk – med de utfordringer kroppen min har vil det ta litt tid for ikke å ødelegge den, men så vidt jeg er kjent så har jeg akkurat det. Slik ble også vektløfting og en og annen bokseøkt igjen en del av rutinen.

Med at alt annet ble avlyst ble det plutselig mye tid til meg og de tingene jeg virkelig elsker. Det var ikke noe annet sted jeg heller burde vært, så jeg kunne like greit lese eller trene. Og for å toppe det kom en kollega for et par måneder siden med en leilighet til leie annonse og spurte om dette kanskje kunne være aktuelt for meg. En absolutt flott, lys og åpen leilighet med et lite uteområde og alt.

Når jeg tenker tilbake på 2020 så er ikke det for meg det året hvor Covid ødela alt for meg, som det dessverre har gjort for mange andre. Jeg er heldig nok til at 2020 var året hvor Covid ga meg tid til megselv, og at jeg var på en plass i livet hvor jeg var i stand til å ta denne muligeten og gjøre det beste ut av det. Jeg vil huske 2020 som året hvor jeg fant igjen min altoppslukende kjærlighet til bøker og leste meg gjennom 57 bøker – mer enn 23 000 sider – mot de 16 bøkene – 6 442 sider – som var mange i 2019. 2020 blir året hvor jeg først etter pandemien begynte gikk opp to kg og slo meg til ro med meg selv og at fokuset i steden skulle ligge på bygging av muskler, og nå uten å ha gjort annet enn å trene på måter som gjør meg glad plutselig (plutselig som i løpet av de siste 6 månedene) har gått ned nesten 10 kg. Det vil være året jeg overkom så mye, og lærte meg å elske jobben min enda mer ved å lære hva jeg kunne komme meg gjennom i den. Og det vil være året hvor jeg helt på tampen flyttet inn i en fantastisk leilighet jeg kan se for meg å thrive i frem til jeg har spart opp nok til å kjøpe meg noe eget.

Jeg vet jeg er utrolig heldig. Og selv om dette året – som alle andre – har bydd på betydelig utfordringer, og det ikke hver dag har vært like enkelt å en gang ta dagen som den kommer, vil jeg ikke velge å fokusere på de tingene. Jeg avslutter 2020 på topp til tross for at ikke alt jeg hadde planlagt for dette året kunne gjennomføres. Jeg velger heller å ta alt jeg har fått og prise meg lykkelig for alt sammen. Jeg klarte dette året også, og til tross for litt tvil underveis her så ga det meg akkurat det jeg forventet av det da det begynte: det hjalp meg å leve mer som mitt autentiske jeg.

Godt nyttår alle sammen!