Kine lovise Fredriksen

Tag: social media detox

Social media detox – 30 day update

Jeg startet denne challengen om man skal kalle det det, søndag 26. april. Og i dag – når jeg skriver dette, ikke når jeg poster det, for det tok dessverre litt tid – er det offisielt mandag 25. mai. Dette blir nok siste 10 dagers update for prosjekt «Social media detox», så kommer nok neste i et mer langsiktig perspektiv for å se hvordan det har vart, og hva langtids effektene eventuelt kommer til å være. Men først – hvordan går det egentlig nå etter veldig presis 30 dager?

Først så må jeg si jeg lastet ned snap et lite øyeblikk i går bare for å se om det var noe viktig der fra noen som ikke hadde fått med seg at jeg ikke var der lenger – og hele opplevelsen ødela egentlig litt resten av dagen min. Jeg rakk et øyeblikk å føle meg litt ensom, og en veldig FOMO følelse av alle disse små øyeblikkene som hadde blitt delt med meg som jeg ikke hadde fått med meg. De ingen snakker om etterpå, eller viser bilder av i etterkant, fordi de har allerede delt det. Samtidig som det ikke var noe viktig der, ikke noe jeg egentlig hadde gått glipp av, eller spørsmål folk ikke hadde delt med meg direkte i andre fora etterpå når jeg ikke hadde svart. Og når jeg hadde åpnet det som var av meldinger, var jeg rett i scrollefanen!! Heldigvis bare tre videoer ned stoppet jeg meg, og bare WTF? Og rett ut jeg gikk, og på nytt slettet appen igjen! Håper ingen så jeg dukket opp på map igjen og tenkte jeg var tilbake og sendte meg noe etterpå – sorry eventuelt for å ha gitt deg falskt håp. Jeg er ikke tilbake – og jeg kommer ikke tilbake med det første.

Jeg kjenner nå at jeg har kommet til det punktet hvor jeg bare er rastløs, som betyr at jeg trenger ny struktur i hverdagen, og en mer fast plan for hva jeg skal bruke denne nyvunne tiden og energien på hvor jeg nå ikke drukner i sosiale medier. Jeg har noen ulike planer, noe av det kommer nok om ikke så alt for lenge i en ny YouTube serie jeg tenker å starte – mer om det på et annet tidspunkt. Men noe av det jeg blant annet ser er at når jeg ikke vet helt hva annet jeg skal gjøre, og punkter hvor jeg da normalt ville satt meg ned og scrollet, går jeg nå inn på shopping apper. Ikke at jeg nødvendigvis faktisk handler – selv om det også har vært tilfellet, men i hovedsak fordi det faktisk har vært ting jeg har trengt. Men skjermtiden generelt på mobilen er fremdeles høyere enn hva jeg ønsker den skal være – ikke inkludert tiden jeg bruker på direktemeldinger eller telefonsamtaler. Dette tror jeg er fordi jeg ikke har noen plan eller retningslinjer for hva jeg nå faktisk skal bruke tiden på om jeg ikke verken scroller eller jobber den bort.

Jeg føler meg definitivt klarere, de verste tankene og dårlige minnespiralene fra siste oppdatering har roet seg betraktelig, og jeg kjenner på noe mer kapasitet igjen til å ta noen neste steg. Så da er jeg forhåpentligvis kommet til et sted hvor jeg kan begynne å ta steget inn i det å høste noen av godene dette skulle gi. Det er nå bare dager igjen til juni, som betyr 7 timers dager på jobb (som utgangspunkt, sikkert fremdeles noe overtid innimellom), noe som skal bety at jeg igjen kan få mer tid og energi å bruke på egen personlig og privat utvikling – noe jeg er veldig spent på å se hvordan jeg kan utnytte uten scrollingen som setter meg fast. Jeg har blant annet satt opp et abonnement hos Skillshare i håp om å kunne dypdykke ned i noen kurs om temaer som opptar meg. Det er helt avgjørende at jeg blant annet videreutvikler ferdigene mine i DaVinci Resolve – programmet jeg i vinter har begynt å bruke til å redigere YouTube videoene mine.

Helt generelt er jeg veldig spent på hva jeg kan greie å utnytte denne rastløse energien til, når jeg ikke nummer den i shortform content og scrolling inn i det uendelige. Mest av alt vil jeg nå legge opp til å ikke bare håpe at jeg greier å gjøre noe ut av det, men at jeg nå skal sette meg ned og legge planer for akkurat hvordan jeg skal få det til å skje. Jeg orker ikke å fortsette å sløse bort livet, selv om jeg har hatt en periode hvor det også har vært nødvendig. Også håper jeg også på at det vil komme en dag igjen hvor jeg kan på nytt opparbeide meg et sunnere forhold til disse appene jeg nå har tatt litt avstand fra. De har gitt meg også veldig mye positivt, og er på ingen måte kun negativt – jeg bare lot meg rive med, og greide ikke lenger stå i mot påvirkningen de store mediemogulene har kodet inn i algoritmene.

Først nå gikk det også opp for meg at dette nok også i stor grad er et resultat av at jeg i fjor leste boka «Stolen Focus» av Johann Hari (kommer også på norsk). Det bare tok litt tid før jeg fikk digested den tilstrekkelig, samt nådde et slikt bunnpunkt at det ble et nå eller aldri øyeblikk for å ta steget. Denne boka handler nettopp om hvordan internett og sosiale medier bidrar til å øke tempoet og jaget i hverdagen, og stjeler tid og fokus til å tenke på noe langsiktig. Forme fulle setninger og tanker. Boka anbefalese hvert fall på det varmeste om dette også er et prosjekt du vurderer å begi deg ut på, men er litt usikker på teorien bak eller hvilken effekt det faktisk kan få. For prosjektet (ordet føles mer riktig ut enn challenge – for det handler ikke om å utfordre meg sånn egentlig) anbefales også, og jeg gleder meg som sagt fremdeles til å se hvilke flere effekter jeg kan få ut av det, og hvordan forholdet mitt til shortform content eventuelt vil kunne endre seg fremover.

Q: Vurderer du nå et sosiale medier detox prosjekt? Hva ville du ha brukt tiden på? Svar gjerne i kommentarfeltet under!

June 14, 2026
Social media detox – update 20 days

20 dager uten Instragram, Facebook eller Snapchat på mobilen, og jeg er hvert fall overbevist om behovet og effekten. Her hadde jeg også definitivt bestemt meg for at det blir mer enn bare tre uker uten – så det var null sosiale medier på 17. mai som den originale planen var. Dere får disse oppdateringene ganske mye senere enn når de virkelig skjer – mest fordi hode mitt har trengt å lande ganske bra først.

20 dager inn var riktignok da det begynte å ikke lenger føles euforisk og gøy lenger. Dette var øyeblikket det begynte å bli mer klart for meg hvorfor det hadde blitt så ille – nettopp fordi dette var øyeblikket alle de tankene jeg hadde ønsket å gjøre stille, som jeg hadde ønsket og trengt å overse for å komme meg gjennom dag til dag livet med mye stress og å alt for mye nye utfordringer, trang seg frem igjen. De tankene som gjør det litt vanskeligere å holde seg positiv, som gjør det litt vanskeligere å få sove og fokusere på alt annet. Minnene jeg sliter med å finne ut om gjør meg mest sint, kvalm eller lei meg.

Hodet mitt er et sted fylt av konstant chatter – jeg er av de som er heldig nok til å både ha bilder og fullverdige ord og setninger i hode. Jeg kan se for meg fulle landskaper, treningsøvelser, minner, ommøbleringer og syprosjekter i eget hode, men jeg har også fulle samtaler som ikke går bare i «tanker», men som kan gå på ulike språk (vi snakker i hovedsak kun norsk og engelsk altså, kun språk jeg kan). Og selv om dette ikke nødvendigvis hadde stoppet opp når livet var mer scrolling og input enn egne tanker, så fungerte det på en annen måte. Etter de 10 første dagene kjente jeg på økt utfoldelse igjen, men etter 20 mistet jeg kontrollen.

Nå høres dette mer negativt ut enn det nødvendigvis er – ja, mange av minnene og tankene handler om mye av de verste tingene jeg har vært gjennom, men det handlet ikke om overveldelse eller håpløshet som det ofte har vært tidligere. Jeg tok meg tid til å begynne i det små og bearbeide litt mer av det, jeg fikk det ned på papiret, og jeg vurderte hva jeg ønsket å gjøre med det, eller få ut av det. Jeg lot det stå på! Og visste det ikke var verden min lenger – hvert fall ikke akkurat nå. Og jeg fikk minnet meg om hvorfor jeg har tatt noen av de valgene jeg har gjort. Etter 20 dager var det ikke euforisk lenger, men tankene jeg hadde jobbet så hardt for å presse ned til en tid jeg kunne ha overskudd og tid til å håndtere det, tok heller ikke lenger livet av meg som de så lenge hadde prøvd.

Velger ikke å håpe en gang at jeg nå er helt friskmeldt på den fronten heller – har vært gjennom det noen ganger, nok til å vite at det bare vil ligge der. Og skal heller ikke påstå at jeg nå allerede har funnet en indre ro jeg ikke trodde var mulig, for det vil være en direkte løyn! Men jeg kjenner på et lite håp igjen – et håp om at det ikke skal få knekke meg, at jeg kan få igjen energien og viljen til å dele og delta i eget liv på egne premisser igjen. It freaking hurts! Men om jeg greier å ta meg tid til å sitte i ukomfortabelheten – så kjennes det ut som at det kan bli overkommelig, om ikke enkelt, å bare være meg.

Så oppsummert – jeg har ikke savnet scrollingen på noen som helst måte. Jeg har derimot savnet selvmedisineringen og bedøvelsen det har funket som på symptomer og tanker det er mer enn ukomfortabelt – egentlig bare vondt, sånn direkte – å sitte med. Men jeg har også kommet til et punkt hvor det ikke føles helt uoverkommelig; så kanskje dette kan gå greit? Kanskje vi bare holder på i 6 måneder? Vi får se.

Q: Har du selv testet en sosiale medier detox? Hvordan har det gått, eller hvordan ønsker du å legge det opp? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet under!

May 29, 2026
Social Media Detox – Update 10 dager inn

Reglene har vært enkle – null sosiale medier med negative scrolle muligheter for meg på telefonen. Facebook, Instagram og Snapchat slettet – TikTok sluttet jeg å bruke for halvannet år siden, så der var jeg good heldigvis. Der ligger det nå for mange varsler til at jeg evner å starte igjen, så det er forsåvidt greit. Men status etter 10 dager var som følgende:

Jeg er bare kommet til dag 10 helt uten det som ofte er de typiske sosiale medier appene på telefonen. Men allerede kan jeg si jeg ærlig kjenner den positive effekten det har på meg. Ikke for å prøve å påstå at det ikke også har kommet med sine utfordringer!! Men jeg kjenner allerede at jeg gjør alt med bare litt mer intensjon. Jeg mister ikke tid på samme måte, og den mest uventede, men muligens største effekten er hvor mye raskere jeg allerede kjenner jeg evner å ta avgjørelser. Det er som at i å fjerne mitt største prokrastineringsverktøy, så gidder jeg ikke en gang å prøve å finne unnskyldninger for å utsette en beslutning som ikke krever mer gjennomtenking eller ettertanke. Jeg plukker bare opp en bok og setter meg og leser den (av de jeg allerede har begynt på i tillegg), jeg velger bare et show å se en episode av mens jeg spiser middag, uten at middagen rekker å bli kald først. Jeg kommer på noe å gjøre, også starter jeg det bare.

Når jeg skriver det ned kjennes det så simpelt ut, at jeg nesten blir litt kvalm av å ha kjent stor nok forskjell først allerede etter under en uke at jeg tenkte så mye over det. Men når jeg sier det på den måten i tillegg, så ser jeg også at all scrollingen nok har bidratt til å holde depresjonen mer trykt ned over hode mitt enn fryktet, og fôret den enda mer enn jeg kunne ha sett for meg. Ikke for å si at den ikke fremdeles er der – da burde det ha vært enklere å også få tatt den dusjen, og alle disse andre tingene som kun handler om å ta vare på seg selv. Men til tross for at mengden scrolling økte med de depressive episodene med mye fremtidsangst etter noen svært harde mentale smeller den siste tiden. Skapte det uten tvil en sterk negativ sirkel som gjorde det vanskeligere å komme seg ut av det i tillegg. Uansett hvor underbevisst klar jeg var over det, og hvor enkelt det kan føles å ha tatt den avgjørelsen om å ta en full stopp pause akkurat nå, så var det overhode ikke det. Spesielt ikke med tanke på hvor lenge jeg har følt på behovet, og hvordan begeret nå til slutt rant over da jeg ikke kunne huske hva det var jeg selv egentlig har å si og dele med verden.

Jeg skal passe på å ikke bli for high and mighty her riktignok da jeg har lest at de samme typene ekstase og «winning at life» følelsene de første par ukene også er svært vanlige i avvenning av andre typer avhengighet, før de krasjlander og alt føles vanskeligere igjen. Og jeg kan også håpe så mye jeg vil at det ikke er fullt så sammenlignbart, men jeg tørr på ingen måte å påstå heller at det er helt usannsynlig. Med tanke på hvor mye jeg fremdeles strekker meg etter telefonen uten å tenke over det før jeg sitter der og bare «ja, hva nå?» når jeg ikke har noe å gå inn på, så er det ingen tvil om at det er snakk om avhengighet.

Planen var foreløpig å laste de ned igjen rundt 17. mai etter ca. 3 uker uten, men jeg kjenner akkurat nå at det absolutt ikke frister. Ikke fordi jeg ikke savner å både bli inspirert av andre, og mest av alt dele mer løpende fra eget liv!! Men fordi jeg absolutt ikke føler meg nesten sikker på at jeg ikke vil havne rett tilbake i de svært negative vanene mine rundt disse appene. Kanskje jeg forsvinner et halvt år i stede, og ser hva jeg kan utrette uten de? Kanskje jeg aldri laster de ned igjen, og kun belager meg på å dele via tilgang på PCen? Litt for tidlig å si akkurat nå enda, men jeg har i hvert fall blitt helt sikker på at jeg aldri ønsker å gå tilbake til å bruke de på samme måte som jeg gjorde spesielt den siste tiden før jeg valgte å fjerne de helt.

Får se hvordan de neste 10 dagene går først?

May 25, 2026