January: BOOK HAUL 2021

Som de av dere som vet hvem jeg er eller generelt følger meg andre steder sikkert allerede vet, er noe av det jeg liker best i denne verden bøker. Alltid har jeg følt jeg har lest mye med mellom 10 og 15 bøker i året, men når Covid-19 inntraff og jeg litt senere valgte å ikke ordne meg med en ny TV når jeg ga tilbake den jeg hadde lånt tok det virkelig fart. Jeg endte dermed 2020 med å ha lest 57 bøker som jeg skrev i forrige innlegg. Det var riktignok ikke bare konsumpsjonen av bøkene som økte voldsomt, enda voldsommere ble innkjøpet av bøker – noe som definitivt ikke har gitt seg enda. Jeg er nå overbevist om at å lese og kjøpe bøker er to adskilte hobbyer, og ser heldigvis at jeg ikke er alene om det.

Men å finne gode bøker kan være en voldsom prosess, og det kan være vanskelig å finne et sted å starte – spesielt om man ikke er interessert nok, eller har tid nok, til å sette seg inn i og delta aktivt i bokmiljøene som befinner seg spesielt på nett. BookTok, BookStagram og BookTube har druknet meg på best mulig måte i anbefalinger, så hver måned vil jeg nå prøve å legge ut videoer med oversikt over de bøker jeg har kjøpt og de bøker jeg har lest siden sist for å kunne gi dere litt utbytte av det jeg kommer over – de fleste vil ikke være like lange som denne. Jeg leser mange forskjellige genrer; blant annet fantasy, classics, business og ledelse, “selvhjelp”, noe Sci-Fi og noen få moderne fiksjonsbøker. Bøkene jeg anbefaler er i hovedsak på engelsk (jeg snakker også engelsk i videoene), men de absolutt fleste vil du også kunne finne i oversatte versjoner.

I dag får dere en oversikt over alle de bøkene jeg har kjøpt eller fått (jule- og bursdagsgaver) mellom 20. desember (hadde selvpålagt kjøpestopp fra 31. oktober ): ) og til og med januar. Let me know om du har lest noen av bøkene her tidligere og hva du eventuelt syntes om de, og er det noen du plutselig fikk lyst til å lese selv?

2020 – ÅRET SOM ER GÅTT

Wow, hva er det egentlig å si om året 2020? Nå er det til slutt over, og hodet mitt prøver å fortelle meg at det ikke er så mye bra å skulle se tilbake på – men tanken føles allikevel ikke helt overbevisende ut.

Jeg husker tilbake til for et år siden, slutten på 2019 og alle tankene jeg hadde for hva 2020 skulle bringe med seg. Denne starten på et nytt tiår – det jeg overbeviste meg selv om, var at dette skulle være tiåret for å leve mer som mitt autentiske jeg. Det var hovedsaklig det 2020 skulle bringe med seg. Jeg var til slutt endelig ferdig med en bachelor, hadde kapret og begynt i drømmejobben, flyttet for meg selv – alt var lagt til rette. Og året begynte supert, først og fremst startet jeg med å feire å ha overlevd et kvart århundre her på jorda, som på mange måter har vært en bragd i seg selv. Ellers var det i hovedsak jobb som sto på planen, mitt første halvår med årsoppgjørsrevisjon startet og muligens den bratteste lærekurven jeg hadde møtt så langt i mitt liv. Jeg skaffet meg også abonnement på treningstudio og var klar for å få orden på alt – tre dager senere så stengte verden.

Alt ble satt på vent, treningssentret stengte, det samme gjorde kiropraktoren hvor jeg hadde ukentlige behandlinger. Hjemmekontor ble regelen, og plutselig skulle denne bratte læringskurven klatres på egenhånd. Alt ble avlyst, manglende trening og behandling førte til sykemelding, samtidig som det å bo alene plutselig ikke føltes fullt så positivt da en måned plutselig passerte uten noen form for fysisk kontakt – ikke én klem. Som sikkert for veldig mange andre – om ikke de fleste – føltes alt plutselig gankse mørkt. Noen overreagerte og førte negativitet med seg uansett hvor de gikk, andre tok det ikke i nærheten av seriøst nok og gikk løs på den resterende tålmodigheten.

Men denne halvannen måneden, eller noe deromkring, definerer på ingen måte mitt år. Det var definitivt en periode der jeg hadde mer vondt enn jeg har hatt på mange år, og tanken på å våkne dagen etter ikke var den mest fristende. Men treningssenterene åpnet igjen, det samme gjorde kiropraktoren, og sakte, men sikkert så ble det også bedre.

Kompisen jeg hadde lånt TV av trengte den tilbake, og i steden for å låne igjen den jeg hadde hatt tidligere av mamma og pappa bestemte jeg meg for å ikke lenger ha TV. Prøve å fokusere mer på andre ting, blant annet bøker – plassen TVen hadde brukt ble nå utnyttet til plass for enda en bokhylle og ikke fullt så sakte, fylte denne også seg opp. Raskt følte jeg meg bedre. Været ble varmere, og det meste av fritid ble brukt på et picnik pledd på koigen med ei bok i hånda sammen med en kompis. Samtidig fant jeg ut at jeg ville slutte å trene på en måte jeg følte jeg burde, og heller fokusere på å trene på de måter jeg virkelig elsker. Og dermed startet jeg opp igjen treningen for å bli sterk – med de utfordringer kroppen min har vil det ta litt tid for ikke å ødelegge den, men så vidt jeg er kjent så har jeg akkurat det. Slik ble også vektløfting og en og annen bokseøkt igjen en del av rutinen.

Med at alt annet ble avlyst ble det plutselig mye tid til meg og de tingene jeg virkelig elsker. Det var ikke noe annet sted jeg heller burde vært, så jeg kunne like greit lese eller trene. Og for å toppe det kom en kollega for et par måneder siden med en leilighet til leie annonse og spurte om dette kanskje kunne være aktuelt for meg. En absolutt flott, lys og åpen leilighet med et lite uteområde og alt.

Når jeg tenker tilbake på 2020 så er ikke det for meg det året hvor Covid ødela alt for meg, som det dessverre har gjort for mange andre. Jeg er heldig nok til at 2020 var året hvor Covid ga meg tid til megselv, og at jeg var på en plass i livet hvor jeg var i stand til å ta denne muligeten og gjøre det beste ut av det. Jeg vil huske 2020 som året hvor jeg fant igjen min altoppslukende kjærlighet til bøker og leste meg gjennom 57 bøker – mer enn 23 000 sider – mot de 16 bøkene – 6 442 sider – som var mange i 2019. 2020 blir året hvor jeg først etter pandemien begynte gikk opp to kg og slo meg til ro med meg selv og at fokuset i steden skulle ligge på bygging av muskler, og nå uten å ha gjort annet enn å trene på måter som gjør meg glad plutselig (plutselig som i løpet av de siste 6 månedene) har gått ned nesten 10 kg. Det vil være året jeg overkom så mye, og lærte meg å elske jobben min enda mer ved å lære hva jeg kunne komme meg gjennom i den. Og det vil være året hvor jeg helt på tampen flyttet inn i en fantastisk leilighet jeg kan se for meg å thrive i frem til jeg har spart opp nok til å kjøpe meg noe eget.

Jeg vet jeg er utrolig heldig. Og selv om dette året – som alle andre – har bydd på betydelig utfordringer, og det ikke hver dag har vært like enkelt å en gang ta dagen som den kommer, vil jeg ikke velge å fokusere på de tingene. Jeg avslutter 2020 på topp til tross for at ikke alt jeg hadde planlagt for dette året kunne gjennomføres. Jeg velger heller å ta alt jeg har fått og prise meg lykkelig for alt sammen. Jeg klarte dette året også, og til tross for litt tvil underveis her så ga det meg akkurat det jeg forventet av det da det begynte: det hjalp meg å leve mer som mitt autentiske jeg.

Godt nyttår alle sammen!

What’s your motivator?

Her en dag hadde jeg en lang samtale med noen jeg kjenner som følte seg håpløs og umotivert. Følte det var umulig å finne noe som ga noen form for ekte motivasjon, en “passion”, noe å virkelig jobbe for – og det begynte å virkelig dra personen ned igjen. Og som mange ganger tidligere så begynte vi sammen å gå gjennom hva som kunne være aktuelt, hva var det egentlig hun kunne tenke seg å drive med? I løpet av de jobbene, studiene og fritidsaktivitetene hun hadde hatt så langt, hva var det hun hadde likt og hva var det som ikke var så ålreit. Og svaret kom igjen at det spilte ingen rolle, hun kunne gjøre alt hun fikk beskjed om og det var helt ok, men det var på en måte det også. Det var etter alt sammen ingen jobb hun kunne se for seg at skulle motivere noe mer enn noen annen, ikke noe hun kunne se for å brenne noe mer for enn noe annet.

Etter å ha vært gjennom alt dette atter en gang, så vinklet jeg det litt annerledes. Hva om karriere ikke er eller kommer til å bli din motivator? Selv om karriere og utvikling der er min definitivt sterkeste motivator, det som virkelig får øynene mine til å skinne og tankene til å fly, er jeg veldig klar over at dette på ingen måte er situasjonen eller virkeligheten for alle – nok til at de fleste ser på meg med store øyne som lyser av medlidenhet fordi i deres hode er de målene jeg setter meg uoppnåelige og ikke verdt det. Men målet er ikke å finne den jobben eller karrieren som gir deg lyst til å leve, den som får deg til å hoppe ut av senga om morgenen. Nei, målet er å finne NOE som gir deg det, og det noe kan være nesten hva som helst innenfor de rammer at det ikke skader eller unødvendig går utover andre.

Det spørsmålet fikk tankene til å fly, for vi startet der at kanskje det ikke var drømmejobben hun skulle se etter. At det ikke var mangelen på motivasjon som var problemet, men hvor hun prøvde å finne den. Kanskje jobben bare skulle være et sted å trives, et sted med gode kollegaer og overkommelige arbeidsoppgaver. For all del, det skulle være et sted å være stolt over, produkter man skulle kunne stå for å snakke om og selge på en troverdig og inspirert måte – men jobben skulle kanskje allikevel bare være en bonus? Et type jobb hvor det var enkelt å legge til rette for å kunne gjøre alle de andre tingene som faktisk motiverte, de tingene som også fikk hennes øyne til å lyse allerede. For det handler om å legge opp livet på en måte som er best for seg selv, på en måte som gir deg best utbytte av hver dag. For meg er det faste rutiner, det å vite hva jeg går til, men med uendelige muligheter, flere nivåer å jobbe for og tanken på å hver dag bli bedre enn jeg var i går. Men for deg kan det være noe helt annet, kanskje du vil jobbe et par dager i uka, ha et lite sted med de tingene du eier, og så reise på eventyr resten av tiden; eller kanskje det beste er å ha en ni til fire jobb fem dager i uka hvor du ikke bruker opp all din energi, slik at du hver dag kan reise hjem å nyte tiden med familien og ta en ferie da det passer deg og dine.

Drømmejobben er ikke det eneste målet, det er ikke meningen at det skal være hoveddriveren for alle. Noen ganger skal stedet du jobber kun være et ålreit sted å være mens du tjener penger til å gjøre alle de tingene du setter fyr på sjelen din og får dine øyne til å lyse når du snakker om det. Så før du sier at du ikke greier å finne motivasjon i noe som helst, tenk først over om du har prøvd å lete etter den på feil sted. Vi er alle forskjellige, og takk alt det som er hellig og godt for det!

Bilde av: Erlend Åse (@elasephotography på instragram)

THE HALLOWEEN VIBES

Jeg er en person som nok alltid har elsket alt som har med utkledning å gjøre. Den første krangelen jeg husker å ha hatt med mamma var over et av mine utkledningsskjørt eller kjoler som hun hadde kastet uten å spørre meg, og jeg var kjempe lei meg for det var visstnok en favoritt. Lite brydde jeg meg om at det på alle måter var ødelagt, at strikken var råtten så du hørte de revnelydene når du trakk i den. Jeg følte meg som en prinsesse, og det var det eneste som betydde noe.

Men derfor er det kanskje ikke så overraskende at det ikke spilte noen rolle for meg at mesteparten av den sosiale delen av Halloween i år var avlyst, det var allikevel sosialt akseptabelt å kle seg ut som det man ville og dele bilder og videoer av det. Og selv om det nå når dere leser og ser dette er lenge siden Halloween, så tok jeg nok bilder til at jeg følte jeg måtte dele disse et eller annet sted – og endte med her. Må også få understreke at disse er uredigerte, eneste forskjellen er lysinstillingene på kameraet, og med og uten blits eller eksternt lys. Så her får du litt utkledningstilbakeblikk til oktober!

HVEM ER JEG?

Hei, og velkommen til mitt lille hjørnet av internett. Noen av dere vet kanskje allerede hvem jeg er enten fra den virkelige verden, eller fra all min tidligere (og pågående) tid på sosiale medier på andre platformer; deriblant andre bloggsider, youtube, og instagram for å nevne de mest aktive i løpet av tidene. For andre igjen er jeg kanksje helt ukjent.

Mitt navn er i hvert fall Kine Lovise. For øyeblikket bor jeg i Hamar og trives kjempe godt. Etter nøye vurderinger frem og tilbake bestemte jeg meg for å fikse meg dette helt egne hjørnet av internett, og igjen dele på det viset som passer meg best. Her vil dere derfor finne på mange måter utklipp fra min utvikling og lærdom i møter med andre mennesker og ny informasjon, i tillegg til innslag av de ting jeg setter mest pris på. I tillegg til mye nytt har jeg en plan om å hente frem noen av mine gamle innlegg og dele de på nytt på denne siden, disse vil være tydelig datomerket.

Annet enn dette vil det nok ikke være stort mer det er aktuelt å skrive her, for om du virkelig vil få et bedre inntrykk av hvem jeg er vil jeg heller anbefale deg å bli værende og følge med på denne siden. Hvem vet, kanskje jeg kan hjelpe deg å lære noe nytt om deg selv også? Det er hvert fall noe av det jeg syns er kulest, å lære noe nytt om meg selv ved å lære noe nytt om andre. Velkommen!