Her en dag hadde jeg en lang samtale med noen jeg kjenner som følte seg håpløs og umotivert. Følte det var umulig å finne noe som ga noen form for ekte motivasjon, en “passion”, noe å virkelig jobbe for – og det begynte å virkelig dra personen ned igjen. Og som mange ganger tidligere så begynte vi sammen å gå gjennom hva som kunne være aktuelt, hva var det egentlig hun kunne tenke seg å drive med? I løpet av de jobbene, studiene og fritidsaktivitetene hun hadde hatt så langt, hva var det hun hadde likt og hva var det som ikke var så ålreit. Og svaret kom igjen at det spilte ingen rolle, hun kunne gjøre alt hun fikk beskjed om og det var helt ok, men det var på en måte det også. Det var etter alt sammen ingen jobb hun kunne se for seg at skulle motivere noe mer enn noen annen, ikke noe hun kunne se for å brenne noe mer for enn noe annet.
Etter å ha vært gjennom alt dette atter en gang, så vinklet jeg det litt annerledes. Hva om karriere ikke er eller kommer til å bli din motivator? Selv om karriere og utvikling der er min definitivt sterkeste motivator, det som virkelig får øynene mine til å skinne og tankene til å fly, er jeg veldig klar over at dette på ingen måte er situasjonen eller virkeligheten for alle – nok til at de fleste ser på meg med store øyne som lyser av medlidenhet fordi i deres hode er de målene jeg setter meg uoppnåelige og ikke verdt det. Men målet er ikke å finne den jobben eller karrieren som gir deg lyst til å leve, den som får deg til å hoppe ut av senga om morgenen. Nei, målet er å finne NOE som gir deg det, og det noe kan være nesten hva som helst innenfor de rammer at det ikke skader eller unødvendig går utover andre.
Det spørsmålet fikk tankene til å fly, for vi startet der at kanskje det ikke var drømmejobben hun skulle se etter. At det ikke var mangelen på motivasjon som var problemet, men hvor hun prøvde å finne den. Kanskje jobben bare skulle være et sted å trives, et sted med gode kollegaer og overkommelige arbeidsoppgaver. For all del, det skulle være et sted å være stolt over, produkter man skulle kunne stå for å snakke om og selge på en troverdig og inspirert måte – men jobben skulle kanskje allikevel bare være en bonus? Et type jobb hvor det var enkelt å legge til rette for å kunne gjøre alle de andre tingene som faktisk motiverte, de tingene som også fikk hennes øyne til å lyse allerede. For det handler om å legge opp livet på en måte som er best for seg selv, på en måte som gir deg best utbytte av hver dag. For meg er det faste rutiner, det å vite hva jeg går til, men med uendelige muligheter, flere nivåer å jobbe for og tanken på å hver dag bli bedre enn jeg var i går. Men for deg kan det være noe helt annet, kanskje du vil jobbe et par dager i uka, ha et lite sted med de tingene du eier, og så reise på eventyr resten av tiden; eller kanskje det beste er å ha en ni til fire jobb fem dager i uka hvor du ikke bruker opp all din energi, slik at du hver dag kan reise hjem å nyte tiden med familien og ta en ferie da det passer deg og dine.
Drømmejobben er ikke det eneste målet, det er ikke meningen at det skal være hoveddriveren for alle. Noen ganger skal stedet du jobber kun være et ålreit sted å være mens du tjener penger til å gjøre alle de tingene du setter fyr på sjelen din og får dine øyne til å lyse når du snakker om det. Så før du sier at du ikke greier å finne motivasjon i noe som helst, tenk først over om du har prøvd å lete etter den på feil sted. Vi er alle forskjellige, og takk alt det som er hellig og godt for det!
Kine Lovise 